på tokt med leikaren

Inverness - Stavanger!! Jippi! HJEMME!

2009-07-13T01:48:00.000-07:00

Samling i Inverness før siste havkryssing over Nordsjøen. Vi er fire norske båter som går denne dagen. Ruffen, Orion, Colin Archer og oss. Helge Økland (Totti) som har vært med på Leikaren fra Azorene, fløy hjem torsdag, han skulle på slektstevne i helga.
Las Primas, som ligger noen sluser etter oss, skal etter planen krysse om noen dager. Men så ble de truffet av lynet! Heldigvis ingen skadet, men båten har fått store skader. Hull i skroget, elektronikken slått ut, støvlene til han som styrte, smeltet osv. Skikkelig dramatisk! Stakkars folk! Dere kan lese mer på deres side her.
Lynet hadde også slått ned i jernbanebrua, så det var usikkert om vi kom avgårde som planen var fredag. Heldigvis fikk de fiksa den, så vi dro avgårde ca kl. 12.00.

På vei ut til havet i siste slusen i Caledonian-kanalen. Når vi kommer ut forbi bukta, blåser det ganske friskt med vind på skrå forfra. Leikaren er ikke så god på motvind, så vi skiller lag med de andre båtene og legger kursen litt lenger nord. Det er meldt at vinden skal gå på sør senere, så vi regulerer kursen da.

Vinden roer seg. Denne hvalen var like ved siden av båten, og den var ikke liten! Men før jeg fikk henta kamera, var den langt bak oss. Typisk.

Vi passerer mange oljerigger uti der.

Vinden forsvinner og det blir motorgåing helt hjem. Mye fugler, her en havhest. Vi så havsuler, skarv og lundefugl også. Skikkelig hjemlig fuglefauna.

Land i sikte! Kvitsøy, innseilingen gjennom Revingen i 5-tiden mandag morgen, etter ca 2,5 døgn. Nydelig! Kvitsøy er bare en perle.

Vi ligger i gjestehavna på Kvitsøy noen timer, sover litt og har en siste lunsj sammen med Hilda og Steffen på Ruffen. Hurra! De har skoleboller og kakemann på Coop-en. Venter med å seile helt hjem til Jone har kommet fra jobb, så han kan ta imot oss på kaien..

..der står han jo! På en rød løper!

Å! Der er fetterne! Fanfare-musikken ljomer fra stereoanlegget i Vidars bil..

Hele slekta og venner dukker fram bak bilene og vaier med flagg!
Det var ikke fritt for at tårene fløt, og ikke minst når Maren og Daniel, barnebarnet vårt dukket fram helt til slutt. Trodde vi måtte vente et par uker til før de skulle komme på besøk fra Kristiansund.

...

..disse to bildene er tatt av Rogalands Avis, som var på plass. Dere kan lese artikkelen her.

Å lykke! Se på denne ungen, folkens! Se hva vi har fått!

Turen har vært fantastisk, men hjemkomsten var toppen! Jone, Rebecca, Vidar og Maren har planlagt og organisert, og hele slekta bidro med fest hjemme etterpå! Det var mat og drikke av alle slag! Plenen klipt og huset vaska og stelt, med rent sengtøy til oss og hele pakka! Tusen takk alle sammen! Det var STORT! Vi må være de heldigste grisene i hele verden!

Og det var den lykkelige slutten på dette eventyret. Tusen takk til alle dere som har fulgt oss på bloggen!

Caledonian-kanalen

2009-07-02T08:34:00.000-07:00

Vi freser avgårde for motor og seil fra Crinan til Fort Williams. Har stort sett tidevannet med oss, har 4 knops ekstra fart bare av strømmen enkelte steder! Overnatter i Oban Marina, der treffer vi Askvoll-folk, en rektor som har jobbet med onkel Hjalmar og blitt klippet av tante Hildegunn i 30 år :) Tok desverre ikke bilder herfra.

Da vi ankom Fort Williams, viste det seg at Tronds skotske tante Emma og onkel Andy også var her. Vi fikk noen koselige timer med dem..

.. De var her i forbindelse med en minnehøytidelighet med svigerfaren som har vært kommandosoldat. De tok oss med til et monument over soldatene, med flott utsikt over alle fjellene.
Og så gav de oss den store og gode termosen deres , vår ble knust dagen før. Termosen er forresten en skotsk oppfinnelse, sammen med telefonen, fjernsynet og dampmaskinen. Ikke verst når det kun bor 5,1 millioner mennesker her. Vi kan jo til sammenligning skryte på oss bindersen og ostehøvelen :)

Ben Nevis, det høyeste fjellet i Skottland og England. Vi fikk ikke tid til å gå opp dit, desverre.

Var hos slakteren i Fort Augustus og kjøpte haggis, nasjonalretten i Skottland. Hjerte, lever og lunger fra sauen som er puttet oppi magesekken. Kokes og serveres med kålrabistappe og poteter. Greit nok, men. Blir neppe en slager i heimen hos oss.

Besøk av en øyenstikker..

.. og nattbesøk av en mår, som har kost seg med søppelet vårt. Melspor over hele båten :)

Tistelen er Skottlands nasjonalblomst. Historien er at vikingene kom og skulle overfalle en landsby nattestid, men gikk barbente og trødde på disse. De skrek så landsbyen våknet og kunne forsvare seg.

Flere kanalbilder..

... litt bredere kanaler her enn i Crinan-kanalen. Der var det enkelte steder ikke mulig å passere andre båter.

Loch Ness. Den største innsjøen.. bildet er tatt av Yuki.

.. Urquhart castle ligger midt i Loch Ness, og de fleste "observasjonene" av sjøuhyret Nessie er gjort herfra. Yuki har tatt dette bildet også.

Trenger ikke stor hage for å ha det fint.. Dette er fra Inverness, der kanalen kommer ut på nordøst-siden av Skottland.

I dag er vi klare til å krysse Nordsjøen sammen med Ruffen, Orion, og Colin Archer. Men da vi våknet i morges fikk vi høre at lynet har slått ut elektronikken i jernbanebroen, så vi kanskje ikke kommer oss ut av kanalen i dag. Så vi får kose oss imens. Nå er det fellesfrokost :)
Når vi kommer avgårde, regner vi med 3 døgn i havet før vi er hjemme. Jippi! HJEMME!

Crinan-kanalen

2009-07-02T08:08:00.001-07:00

En flott gammel kanal som går fra Ardrishaig til Crinan. Den er manuell; vi må åpne og lukke alle slusene med håndmakt. Vi hadde nok spart en dag på å gå rundt, men det er så nydelig her at det er verdt den ekstra tiden.

Dette er Will og Yuki, som vi tar følge med gjennom kanalene. De har det også litt travelt, for hun skal føde om to måneder.

Hardt arbeid, det blir mye sveiving..

..springing og dytting i Crinan-kanalene.

Ardrishaig, og så bare noen stemningsbilder på rappen..

.. små søte hus..

..større hus..

Broene er bemannet, veitrafikken må stoppes.

Mye venting, men fint tillaget, så det er ikke noe problem.

Vel ute og på vei opp mot Caledonian-kanalen, det tar et par dagers seiling. Det er 1200 slott i Skottland, men de aller fleste er ødelagt. Ble visstnok ødelagt så snart de var ferdige, alle sammen, av rivaliserende klaner eller engelskmenn.

Azorene – Irland 11.- 21.juni.

2009-06-25T15:01:00.000-07:00

Etter nesten to ukers venting på nydelige Azorene, øya Faial, får vi endelig klarsignal fra Fri-Vind-vær-Mats om at nå kan vi sette kursen hjemover via Irland. Vi er klare, Helge og Totti (Helge Øklands nye kallenavn) har styrt og fikset småting i to uker nå. De oppdaget at vaieren til rulleforseilet nesten var slitt helt av, det var jammen flaks at de så det, hadde ikke holdt mange dagene ute i havet. Totti er en racer til å dra i gang jobbinga igjen når Helge har sluppet tatlet på seg, de to fungerer knallbra sammen. Turid er blitt redusert eller opphøyd (alt etter som) til handlesjef og hovedkokk. Og så har jeg funnet ut at det er genialt at begge heter Helge, har aldri fått så kjapp respons før, når jeg ber om hjelp. To stykk som iler til ☺. Lavtrykkene har ligget i kø, nå ser det bedre ut, men vi forbereder oss på noe ruskevær uansett.

Torsdag 11.juni: Henter det frosne kjøttet på butikken og setter ut havna, sammen med Ruffen og Orion. Tar en siste telefon til de nærmeste før vi mister mobilkontakt. Nå er det ca 12 døgn før vi ser land igjen. Nydelig vind fra vest og sol. Stillongsen tas på, men av igjen etter noen timer. Middag: Spaghetti med kjøttdeig som ikke er noe særlig god.

Fredag 12.juni: Delfindagen! Flokker av dem besøker oss flere ganger. Nydelig seiledag, vi soler oss litt i styrbrønnen. Så varmt har det ikke vært de to ukene vi lå i Horta. Middag er gresk salat med kyllingklubber. Bakte brød i dag.

Lørdag 13.juni: Hvaldagen! I alle fall den første, det kommer flere. Store spruter ca 100 meters avstand (på bildet), pluss mye delfin og Pilot-whales? Sol, fint vær, kaldere om nettene. Turid er godt i gang med å strikke ullvotter av babygarnrester, er redd det blir skikkelig kaldt lenger nord.
Middag: Bacon, poteter,gulrot og ertestuing. Har fått dreisen på hjemmelaget ertestuing nå ☺. Det er jo ingen sak jo.

Søndag 14.juni: Vi blir enige om å gå over fra 4 til 3-timers vakter, for det er så kaldt å sitte om nettene. Da får vi bare seks timers hvile mellom vaktene, men det er jo luksus i forhold til Ruffen, som bare er to ombord. Sol og fint vær, men kaldere. Ruffen-Steffen så en hai i dag. Små og store hval er hverdagskost, nesten. Vi får høre at Rattata fra Oslo, som gikk noen dager før oss, har seilt på hval, det kjentes som om de gikk på grunn, men ingen skade skjedd. De fikk ikke sett hvalen, den dykket nok ganske kjapt.
Middag: Bacon-pannekaker ☺

Mandag 15.juni: Regn og en god del vind, litt trist vær. Men havhestene er i sitt ess og flyr slalom mellom bølgene og sneier vannflaten med vingespissene. De er flotte! Mye hval å se på avstand i dag også.
Vi baker brød igjen og foccacia, som vi har til dagens middag: Meksikansk tomatsuppe.

Tirsdag 16.juni: Totti ble skremt i natt, da en svær hval kom opp og blåste like ved båten. Det har yret hele natten, men Totti har underholdt Orion og Ruffen med nattlig munnspill-konsert på VHF-en. ☺
Om dagen får vi endelig napp på fiskekroken, det er en 9-10 kilos tunfisk som vi deler med Ruffen og Orion. Det blir en mektig middag med løk og paprika-fløtesaus til. Og så har jeg bakt kringle. Vi fyrer opp i byssa for første gang på et år, for å tørke ut fuktigheten av klærne og har det varmt og deilig inne.

Onsdag 17.juni: Platt lens, da går det ikke så veldig fort, og det blir noe rulling. Vi går 100 nm dette døgnet, det er litt mindre enn de andre dagene. Men det er fina veret, om ikke så varmt. En svær finnhval dukker opp 10 meter fra siden på båten og blåser, det er mektig. Synd vi ikke får tatt bilde før det er for sent. Ser det siste portugisiske krigsskipet.
I dag er det kringlerester til middag, og en omgang med nudler. Orker ikke tunfisk igjen, etter det mektige måltidet i går.

Torsdag 18.juni: Nydelig nattseilas i natt, kaldt, tørt og fint, stjerneskinn. Må gå for motor, men det er så fint at det er greit. De ferdigstrikkede vottene varmer om natten. Solen varmer om dagen. Delfinene hopper høyt rundt båten, det er skikkelig show! Vi har VHF-quiz med Orion og Ruffen, og backgammon. Fremdeles platt lens, vi legger oss litt nord for kursen for å få bedre vind, og går tilbake til ”streken” når vinden vender mer på nord ut på kvelden. Det fungerer kjempebra for oss, bedre komfort, og god fart.
Pølser og spaghetti på menyen.

Fredag 19.juni: Fina veret! Havet har skiftet farge fra det intense blå, til mer mørkt mosegrønt. Havhestene er blitt hvite, og de flotte havsulene er på plass.
Veldig skiftende vindstyrke i dag, selv om den har fin nordvestlig retning. Det blir litt ollete å holde følge, for båtene oppfører seg forskjellig i vinden, og vi har lavere terskel enn de andre for å starte motor. Det er lettvint for oss å gå for motor, vi slipper å håndstyre. Pluss at vi nok begynner å bli litt utålmodige etter å komme fram. Vi blir enige om at vi snakkes i Kinsale, eller evt. Dublin, så seiler vi avgårde etter eget tempo. Middag er tørrfisk fra norge, kjøpt på Azorene, mye finere stykker enn de vi får kjøpt hjemme. Med bacon, poteter og ertestuing ☺. Helge koker middag, og vi har en liten krangel om fisken skal oppi kaldt vann, eller etter at det har kokt opp. Det smakte nydelig, selv om han gjorde det på feil måte..

Lørdag 20.juni: Silkeseilas! Etter en natt med motorgåing, får vi en kjempe seilevind som gir oss stødig fart på 6-7 knop, nesten uten bølger og sola skinner og dette hadde vi ikke forventet nært Irland i det hele tatt. Fan-tas-tisk! Middag er couscous a la Totti, sprita opp med løk og ananas.

Søndag 21.juni: Tett, kald morgentåke i det vi nærmer oss land. Så letter tåken, og vi får en flott tur langs land. Orion og Ruffen er like bak oss, de bestemmer seg for å gå inn til Kinsale. Vi går videre til Dublin, har det litt travelt med å komme hjem.
Middag: Skinkeboks med grønnsaker, foccaciabrød og sylteagurkdressing.

Mandag 22.juni: Flott, stille natt- og dagseilas. Ikke vind, men tidevannet er med oss det meste av dagen. Skarv, havsuler, alkefugler, sel, niser i fleng. Det skyer til når vi nærmer oss Dublin, kommer inn kl.18.00 etter litt over 11 døgn på sjøen. I havna ligger Emblem, Las Primas og Colin Archer (eieren er tippoldebarnet til Colin Archer, han som designet båtmodellen som Leikaren er bygget etter) Rekker en dusj og indisk restaurant før vi stuper i seng.
Vi har hatt en kjempetur fra Horta! Vær og vind har vært supert nesten hele tiden ☺. Andre som gikk fra Horta få dager før oss, har hatt store problemer og måttet snu, så vi er superglad for at vi ventet! Takk til Ruffen og Orion som vi har hatt følge med det meste av veien, dokker er humørspredere av stort format!

Dublin-på-en-dag - Tirsdag 23.juni: Vaskeri, marinebutikk-handling, båtfiksing, trasking i sentrum, kunstgalleri, tur i parken, drikke guinness og irish coffee, spise gourmetburger og sushi, handle mat, irsk folkemusikk-pub-konsert, springe til det siste toget, tomannskabal mens Helge leser Times og så nattinatt.

Tror vi har fått en rakett i rompa - Onsdag 24. og torsdag 25.juni: Plutselig må vi skynde oss hjem. Helge har noen jobbgreier som begynner å brenne, Totti har et slektstevne å nå, Turid vil generelt hjem og bli kjent med Daniel og de andre hjemme. Har egentlig avtalt å gå med Ruffen hjemover, men de er fremdeles i Kinsale med Orion som har fått motorproblemer, så vet ikke når de kommer seg videre. Håper de tar oss igjen i Caledonian-kanalen!
Vi seiler to dager strekk, sammen med Colin Archer, opp til en kanal som heter Crinan-kanalen, i kveld blir det internett i en marina like sør for kanalen.

Azorene og goodbye..

2009-06-09T13:27:00.000-07:00

Azorene er et herlig sted å vente på seileværet. Det er ca 20 grader her, været skifter raskt, en del regn, men derfor er det så utrolig frodig og flott her. Rent, ryddig og herlige folk.

Her ligger noen av de norske båtene i en klynge.

Peters Sportsbar, stamsted for langturseilere i snart 100 år.

Horta er kjent for å ha en hel årstid i løpet av en dag. Her er kebab i kuling...

... og vin i solskinn. Pico-vinen var den russiske tsarens favoritt. Vår også.

Motgang, Yippi og vi leier bil og utforsker Faial- øya. Første stopp på lokal liten kafè.

Neste stopp er oppe på krateret, i tett tåke.

Heldigvis er det plakat så vi kan se hvordan det kan se ut.

Så er det å besøke det gamle fyret Capelinhos som sto på et nes, men fikk et nytt nes foran seg i 1957-58 da det var vulkanutbrudd her. Les mer her. Flott landskap her ute.

Helge 2, Vibeke og Petter i toppen på fyret.

Det nye fyrmuseet sett utenfra og inni. Ganske flott arkitektur, som er bygget under lava-asken.

Turmedlemmene.

En okse som var ganske stor. Men sikkert snill. Vi sprang da den ristet på hodet. Vi kjører på måfå rundt på øya, koselige landsbyer, mange kirker, steingjerder begrodd med hortensia kanter veiene og deler gressmarkene.

Det er mest kyr på Azorene, mye melkeproduksjon, kyrne går ute hele året. Men her var også en sau. De visste kanskje ikke hva de skulle bruke den til. Den hadde sikkert satt pris på en klipp.

Horta sett fra kratertoppen like ved.

Pompel og Pilt i arbeid. Helge 2 er et skikkelig arbeidsjern.

Kaffe på Leikaren. Her er Kristian og Vibeke fra Yippi, og Eva fra Tatt av vinden

Gutta studerer de flotte seilbåtene som ble brukt til hvalfangst, da de fanget spermhval. De måtte seile, dersom de startet motor, dykket hvalene ned til 1000 meters dyp.

Det er heldigvis slutt på hvalfangsten nå. Men det er laget et museum av fabrikken. Her ble det vist en flott film om fangsten fra 50-tallet. Modell av de stakkars dyrene.

Hvalspyd.

Fra hvalkokerifabrikken. Nesten alle maskinene her var produsert på Myrens verksted i Oslo.

Her er Pico, fjellet og naboøya til Faial. Vi var en gjeng som gikk opp hit en dag, fra 1200 til ca 2350 meters høyde. Det tetta seg til med tåke, vi mista to av turkameratene noen timer, og fikk tidenes gangsperr etterpå. Men alle var enige om at det var en kjekk tur.

Denne karen er kjendis på Azorene. Det var stor fest med musikkorps ++ i byen da han kom inn, etter 2 års jordomseiling. Han brakk masta utenfor Brasil, og har seilt hjem med en bom istedet. Han har hatt så dårlig vær at han hadde en snittfart på 140 nm på 24 timer med denne riggen. Vi pleier til sammenligning ikke å ha så stor fart med fulle seil.

Christian på Rattata fylte 40 år, og da var det fest med 30 mann ombord i den store katamaranen deres. Motgang laget hatter. Jeg gikk tidlig hjem, var helt gåen etter turen på Pico.

Kaktusblomst.

Det dårlige været gjør at de portugisiske krigsskipene strander i bukta ved Horta.

På Azorene er det tradisjon at langturseilere setter sitt bumerke på moloen. Vi endte opp med en liten urnorsk kopi av en Kong Håkon konfekteske eller noe sånt.

Nå er vi klare for havet igjen! Lavtrykkene har ligget i kø, og det gjør de nok fortsatt, men vi må jo hjem, så antakelig går vi onsdag eller torsdags morgen, i retning Irland. Regner med å bruke ca 12 dager.

Atlanterhavskryssingen Karibien - Azorene

2009-05-31T10:46:00.000-07:00

Den korte versjonen:
De siste timene under innseilingen sitter vi og nyter den grønne vulkanøya gjennom kikkertsiktet. Været er fint i dag, men vi er lykkelige for å komme inn nå, for det er meldt et skikkelig lavtrykk, som vi har i hælene.
Vi kommer i havn fredag 29.mai kl.13.00 -etter 24 døgn i havet- og får en varm velkomst fra de andre norske båtene som har kommet inn før oss. Humøret spretter i været. Vi fester oss utenpå de andre båtene, vi ligger her i en norsk klump. Tempest-Sten langer over kald pils, så er vi i gang. Deilig å være framme! Her er utrolig mange kjekke nordmenn på langturseilas. Portugiserne i havna er også herlige folk med glimt i øyet. Denne øya på Azorene, Faial, har et nydelig grønt kulturlandskap og byen Horta er supersjarmerende liten by. Europa ruler! Energien stiger, og vi er klare for biff stekt på steinhelle og skikkelig fest.
Ruffen og Orion ligger noen timer bak oss, og blir behørig feiret de også når de ankommer senere på kvelden.
Helge Økland, som skal mønstre på, har landet i dag, og bor på hotell rett over veien. Vi dusjer hos ham ;) Tor Meling, som skal mønstre av, får seg et hotellrom han også, og vi får levert sengtøy mm til vaskeri. Godt å få vaska ut gammal skitt og salt.
Turen har vært veldig variert. Vi har hatt vindstille, stiv kuling, lyn og torden, skypumper, svære bølger, flatt hav... Vi har sett en ufo (faktisk et ”uidentifisert flygende objekt”, for det er ingen som vet sikkert hva det var selv om det er satt fram flere teorier). Det mest dramatiske som skjedde var nok da Ruffen som vi har seilt sammen med, fikk bommen til storseilet brukket tvers av etter kun to døgn i havet. Og ikke minst at Orion så et nødbluss og seilte rundt en hel dag og lette forgjeves etter en sunket båt. Ellers har vi sett sargassotang, portugisiske krigsskip, havfugler, delfinflokker, flygefisk, våte madrasser.
Vi har kjent på entusiasme, glede, engstelse, irritasjon, og å være skikkelig sliten av å gjøre nesten ingenting, bare holde seg fast og spise av og til. Første uka smaker maten ganske godt, så blir vi mer og mer matlei etter hvert som dagene går og ferskvarene tar slutt. Ikke en fisk på kroken, bare sargassotang. Og tråder fra de berømte krigsskipene.
Nå i etterkant vil vi nok si at denne turen gikk mye lettere enn den forrige kryssingen, selv om vi brukte en uke mer. Samtidig har vi måttet jobbe mer med seilene fordi været har vært så skiftende og vi skulle holde følge med Ruffen. Det var skikkelig godt å seile sammen med Ruffen, de er morsomme å prate skit med, spille VHF-backgammon, og de har holdt oss oppdatert på værmeldinger og nyheter om de andre båtene. Og ikke minst føles det mye tryggere enn å være helt alene. Takk for godt naboskap der ute i havet!
Totalt utseilt distanse fra St. Martin: 2518 nautiske mil, luftlinje 2200 nautiske mil.

Dagbok. Her er langversjonen for de som har god tid:

Tanker før avreise: Dette kan umulig bli verre enn den turen vi hadde fra Kapp Verde og hit. Det er vi i utgangspunktet ganske sikre på. Dengang hadde vi kjempebølger og stiv kuling bakfra, hele turen med VM i rulling. Dødsslitsomt. Regner med at det blir mer variert nå. Vi stiller med åpent sinn og gleder oss til å komme av gårde, faktisk. Hadde aldri trodd at vi skulle glede oss til det, da vi kom i land på Tobago for 3 måneder siden. Da grudde vi oss.

Tirsdag 5.mai: Take off kl. 09.30, da går broen opp i Simpson Bay, St. Martin. Tar farvel med Yippi, Kajsa og Orion som skal dra om noen dager. Regner med å møte dem igjen i Horta på Azorene. Vi får følge av Ruffen, Aurelia, fulgt av Motgang og Rattata på utsiden av broen. Ut med fiskekroken, og fina veret!
Når vi runder neset og får havet rett på oss, tar vi opp igjen fiskekroken, vi har nok med å holde oss fast, pga store bølger og frisk vind. Men det går i alle fall unna!
Middag har vi bestemt oss for å ha hver dag, uansett, det holder moralen oppe. I dag: Bacon og poteter i langpanna, med ertestuing.

Onsdag 6.mai: Litt mer vind og bølger enn forventet. Vi holder oss fast og gjør kun det aller nødvendigste. Oppdager lekkasje i senga i forpiggen. Tror de store bølgene presser vann opp under båtripa, evt inn ved et lufterør. Men det er ingen fare, alt er høyt over vannlinjen, og det er bare kjipt for det er så vått i senga vår. Vi flytter ut i salongen, på hver sin sofa. Tor ligger i hullet akter. Nå må han høre på snorkinga vår. Kjeledresser og ullundertøyet er allerede på under nattevakten. Men varmt og egentlig fint vær på dagtid, vi blir bare litt leie av det evige saltvannet som vi får spyttet i trynet hundretusen ganger til dagen. Doen funker ikke helt, det samler seg jevnlig noen dråper vann på gulvet, og vi får ikke håndpumpa til å suge inn sjøvann, så det må vi fylle manuelt, med en vannkanne. Vasken på kjøkkenet har feil helling på avløpet, så den lar seg ikke tømme når vi skrår mot babord. En del å fixe når vi kommer hjem ;)
Middag: Couscous på boks.

Torsdag 7.mai: Om morgenen er Ruffen på VHF-en. Steffen sier med rolig stemme; ”Vi har hatt et lite uhell. Bommen vår er brukket tvers av”. Hekkan! Spørsmålet er om de skal snu, eller seile helt til Azorene med brukket bom. Etter en del diskusjon og kreativ grubling, blir det bestemt at de skal prøve å lage en erstatning av ting og tang som fins på de to båtene. Evt gå til Bermuda hvis det ikke fungerer. Men været er for heavy foreløpig til å mekke og sende ting over, så det må vente en dag eller to. Vi bestemmer oss for å ta følge med Ruffen uansett, rever ned så vi går kun på fokka og med tre rev i storseilet. Bildet over er tatt av Ruffen.
Fremdeles mye bølger og vind, selv om retningen er fra siden, blir vi litt matte. Vi sover så mye vi kan, er slitne. Vi er speket i salt.
Stakkars Ruffen, med brukket bom og bare to til å dele vaktene.
Middag: Chili con carne.

Fredag 8.mai: Roligere vær, men fortsatt friskt. Sol. Bader i styrbrønnen med en bøtte saltvann og en kopp til å øse med. Avslutter med en liter ferskvann for å få vekk saltet. Det gjør godt! Genialt med Ruffens satellitt-telefon + FriVind (værtjeneste av flink mann, Mads, som er meteorolog og seiler) + Tempest-opplegget med seiltur.no. De får værmelding i forhold til vår posisjon og hilsener fra de andre båtene daglig. Så er det høytlesning for oss på VHF etterpå. Dagens høydepunkt, veldig kjekt!
Middag: Tom Kha, thaisuppe.

Lørdag 9.mai: Vinden forsvinner en time på morgenen, så kommer den friskt fra sørøst, bra! Lager en pakke til Ruffen med flytefender på med noe verktøy, en spribom som vi kan klare oss uten, spiler, trelister osv, så de får mekka bommen. Det går kjempebra! Jippi! Så er det fina veret og beine veien nordøstover. Vi bestemmer oss for å holde følge med Ruffen hele veien. You never know..
Middag: Meksikansk tomatsuppe.

Søndag 10.mai: Satte på vindroret i går, det fungerer kjempebra! Hvorfor i alle dager har vi ikke brukt det mye mer før? Vi danser synkront med Ruffen oppover i skjønn forening, uten å røre roret på et døgn. Nydelig, deilig seiledag, og soledag på dekk. Vi åpner lukene og tørker den våte senga i forpiggen. Backgammon med Ruffen over VHF-en. Det funker også glimrende, blir nok en slager på havkryssingen.

Ser et portugisisk krigsskip. De skal vi få se mye av hele veien fram til Azorene. Les mer her.

Sargassotang er det mye av. Den hekter seg fast på vindror-åren, så vi må skrape av jevnlig. Vinden minsker utover kvelden, og vi går for motor for å komme østover og unngå et lavtrykk lenger nord, i følge FriVind-Mats.
Middag: Tunfisk på boks og potetsalat.

Mandag 11.mai: Helge tetter lekkasjer i forpiggen (forhåpentligvis blir det tett). Nydelig vær, lite vind. Så to havhester (fugler) i dag som sloss. Kan de ikke holde fred her ute på havet? Orion, som dro dagen etter oss, har observert et hvitt nødlys. De meldte fra til Sola redningssentral, som varslet US coast guard, de ringte igjen Ruffen på satellitt-tlf og hørte om de har sett noe. De har visst vært inne på seiltur.no og funnet ut hvilke båter som er i nærheten.
Middag: Bacon og ertestuing med poteter.

Tirsdag 12.mai: Orion snudde for å lete etter sunket båt i hele går. De hang i masta i timevis, og brukte opp store deler av dieselen sin. Måtte gi opp da det ble mørkt. Et fly har observert båt som fløt under overflaten, men måtte fly til land pga bensinmangel. Slutt på sargasso-tangen men til gjengjeld fullt av portugisiske krigsskipsbabyer. Lite vind bortsett fra noen timer midt på dagen, da var 5,5 knops fart. Ruffen må reve for å vente på oss, det koster å holde følge! Med mye vind er det vi som må reve for å vente på dem. Skikkelig tålmodighetstest, vi diskuterer stadig å skille lag, men vil ikke det heller. Vi har det jo veldig kjekt sammen her på det store havet. Angrer på at vi ikke kjøpte oss en skikkelig satellitt-telefon, det er mye gøy og nyttig med den, via FriVind og Tempest-opplegget. FriVind er genial. Alt han har skrevet har stemt så langt. Kan anbefales til alle som skal krysse et hav.
Middag: Gresk salat.

Onsdag 13.mai: Vindstille, nydelig vær, men ikke til å seile i. Motorgang nesten hele dagen + natta for å være i bevegelse. Går 100 grader, litt sørøst for å komme i nedre kant av et lavtrykk foran oss. Det vil gi oss vind fra rette siden senere. Har passert 1/3 av distansen (i luftlinje) i dag. Fant fram dynen til Tor i dag. Vi andre har allerede brukt den noen dager. Bakte kringle.
Middag: Pølser og spaghetti.

Torsdag 14.mai: Lite vind. Gleder oss til lavtrykket som skal komme! 3 knops fart, Helge vil helst gå i 6. Går for kombinert seil/motor deler av dagen i dag også, begynner å bli engstelig for å slippe opp for diesel. Og føler at vi aldri kommer fram. Vi gjør klart til lavtrykket som antakelig starter i natt; rydder, baker brød, vasker klær. Slutt på sargasso-tang og færre portugisiske krigsskip. Ferdig med boka om ”Tinkerbell” en 13,5 fots båt som en fyr seilte fra Falmouth, USA til Falmouth, England i 1965. Han brukte to og en halv måned. Litt annen prestasjon enn det som vi holder på med... og han er så utrolig positiv hele veien.
Middag: Couscous. Glimrende boksemat med ekte kjøtt.

Fredag 15.mai: Spesiell natt med stjernehimmel over oss og lyn og tunge skyer i horisonten foran oss, flott og nifst på samme tid. Det blåser opp på morgenkvisten, hurra! Av med motor og opp med seil. Ut over kvelden kom vinden fra vest, og vi går rett øst for å unngå sentrum av lavtrykket. Det gir oss platt lens (vinden bakfra), ergo mye rulling og blafrende seil, det er slitsomt (skjønner hvorfor sjømenn er grove i språket, har aldri bannet så mye som på denne turen). Ender opp med en fokk på spribom. Da er det ok, og vi går i ca 4,5 knops fart. Langt igjen og uanvendelig seilevind. MEN: Det går jo egentlig fint, Motgang ligger midt i lavtrykket og har det fælt, heldigvis har de fått låne en stormfokk fra Ruffen. Hipp hurra for FriVind-Mads! Han har geleidet oss rundt skiten.
Middag: Spaghetti bolognese med parmesan.

Lørdag 16.mai: Vind og bølger øker, ganske friskt. Platt lens rett østover og MYE rulling. Og det kunne godt ha gått fortere.. Kaldere. I dag har vi fleece på hele dagen, sol, men skyer.
Middag: Makaroni og ost med kjøttboller og kålsalat.

Søndag 17.mai: Hipphurraforsøttendemai.. feiringen utsatt. Platt lens, rulling, men sol. Slitne og litt skuffa over at vi ikke er halvveis enda. Synes det går seint. Ruffen har det likt. Men fin kraftig regnbue. Om kvelden blåser det opp. Vi ligger under en liten stjernehimmel omgitt av truende skyer og lynblink. Vi hører heldigvis ikke tordenskrallene. Litt skremmende likevel. Savner de hjemme, i dag er familiene samlet, skulle likt å være der. Sukk. Ruffen sender satellitt-melding for oss til Herlaugsbakken og Djupadalskroken, håper den kommer fram. Gratla med dagen, Sverre! Klem!
Middag: Tunfisk-boks med de siste potetene.

Mandag 18.mai: Yess! Vinden går mer på sør, så vi kan legge kursen mot Horta, Azorene, 60 grader. Endelig! Vi har gått rett øst nå i mange dager, følte at vi ikke kom nærmere målet. Men nå! Vi skyter fart, over 5 knop og har god og stabil båt, uten rulling. Tar et bøttebad på dekk, har gått på rensligheten løs de siste dagene. Dreadlocks i bakhodet. Vasker klær. Så er det slutt på godvinden igjen etter 2 timers tid. Seilene slår og vi er nede i 3-4 knops fart igjen. Jaja. Vi feirer forsinka 17.mai med gelè og vaniljesaus som Tor har med hjemmefra. Humøret ombord er mye bedre i dag, sover ikke så mye som de foregående dagene. Det vi ser av liv er flokker av havhest, enkelte havsvaler (fins det noe slikt?) og noen flygefisk, i tillegg til de portugisiske krigsskipene. Mye lyn igjen om natta, men heldigvis ikke akkurat der vi er. Turids nattevakt; 1,5 til 2,3 knops fart, bølger, rulling, ikke vind, seil som slår, og ikke starte motor for vi må spare på dieselen. Fy flate! Middag: Pølser, kålsalat og foccacia-brød.

Men i dag har Maja, niesen vår hatt bursdag, gratla! Maja falt i sjøen i Egersund dagen før vi seilte til Danmark, her er bilde av henne. Storebror Magnus klarte heldigvis å trekke henne opp i gummibåten igjen. Etterpå fikk hun nye klær fra Cubus i Egersund. Gnureklem til deg, Maja, gullejenta!

Tirsdag 19.mai: Etter en natt med bortimot null vind, starter vi motoren et par timer selv om vi ikke burde. Det er visstnok stor sjanse for at vi trenger dieselen når vi nærmer oss Azorene. Idyllisk vær har vi i alle fall; sol og varmt, -men hvor er vinden? Dette var ikke meldt, FriVind-Mads. Første gang du tar feil ;) Når vi stopper motoren går det så sent at vi kunne ha svømt ved siden av båten. Men det kan vi ikke, for det er fullt av de portugisiske krigsskipene overalt, og de er jo dødsfarlige. Vi starter motoren igjen. For å få opp stemningen, spretter vi midtveis-sprudlevannet sammen med en boks oliven og salte kjeks, og feirer at vi har passert halvveis, i luftlinje. 1100 nm hver vei. Vi får den daglige værmeldingen kl.18.00 GMT-tid fra FriVind-Mads; Det blir lite vind, vi må bare prøve å gå mot målet.

Så skjer det noe; det bygger seg opp en kraftig, svart sky på babord side (heldigvis ikke så nært), og den slipper ned en skikkelig skypumpe, og en til like etter. Mektig og nifst syn! Heldigvis kommer den ikke i vår retning. Vinden øker litt idet det mørkner, så vi kan holde kursen på 43 grader mot mål noen timer.

Ruffen fikk tatt dette spenstige bildet av oss.

Showet avsluttes med skikkelig squall (regnskyll).

Så er det ny opplevelse kl. 00.10 om natten; en stor, kraftig ildkule kommer på himmelen i en bue som blir mer og mer innsnevret. Før den kommer inn i ”sentrum” av buen, slokner ildkulen. Den etterlater seg en bred hale av ”stjernestøv?” som lyser i ca et minutt etterpå. Dette er kraftige saker, det er vanskelig å bedømme avstanden, men det virker ganske nær. Vi gjetter på hva det kan være. Kulelyn (siden det er så mye lyn rundt oss ellers), meteor, stjerneskudd, prøvesprengning, ufo...?
Middag: Husker ikke.

Onsdag 20.mai: Skiftende vind, men vi kan seile det meste av natten + dagen. Det går litt brattere mot nord enn vi ønsker pga vindretningen. Men vi går i alle fall ikke bort fra målet. I dag er det 1000 nm igjen! Nå begynner vi nedtellingen, øyner håp i det fjerne, snakker og snakker på VHF-en om hvor mye bedre det blir nå. Kaldere i været, har på ullstillongs hele dagen. Vinden friskner veldig til på Turids nattevakt, og uten rev i seilene er jeg ikke høy i hatten. Det er ikke noen enmannsjobb å regjere denne skuta. Mye vind, bølger og lyn, blir rett og slett litt mørkeredd. Sitter fastbundet og fantaserer om hvordan det er å falle i havet under sånne forhold. Får endelig revet ned når Helge kommer på vakt. Dette været var heller ikke meldt, så det kom overraskende på. Men det bærer framover i en fart. Ruffen får kontakt med Orion på VHF-en, men vi ser dem ikke. De har seilt fort!
Middag: Tom Kha thaisuppe.

Torsdag 21.mai: Mye vind og bølger hele natten, og dagen etter. Selv om vinden roer seg, har vi fremdeles store bølger (ca 4 m) og mye regn. Utrolig hvor slitne vi blir når det er litt vær. Sover mye. Baker brød, for vi er tomme. Tor ser ca 20 delfiner i dag, som leker med Leikaren. Får høre at det er mange av båtene som har observert det samme lysfenomenet som oss, og at det er oppklart: På det gjeldende tidspunkt ble det sendt opp en rakett fra Cape Canaveral i Florida. Så det var antakeligvis den vi så. Eller en av drivstofftankene? Men han begeistra astrologi-super-kjendisen i Norge som vi ikke husker navnet på nå, mener visstnok at det kan ha vært en meteor, har vi fått høre i ettertid. Ikke vet vi. Vi har bestemt oss for at det er en ufo i ordets rette forstand: Uidentifisert flygende objekt.
Middag: Couscous.

Fredag 22.mai: JOHO! Fin nattseilas! Nok vind og en retning så vi kan gå rett mot målet. Og det samme om dagen, bølgene roer seg litt, sola skinner, og vi seiler av gårde med fulle seil i passelig vind, holder 5 knop +, uten å måtte slåss mot tyngekreftene i alt vi skal gjøre. Humøret og tiltaket stiger, både hos oss og på Ruffen. Vi feirer med skikkelig kokekaffe heimantifrå og skeier ut med en Underberger for magen (hehe). Lufter den våte sengen og de fuktige nattevakt-dressene. Og vi sover nesten ikke hele dagen.
Middag: Ris de Luxaren, med kål og løk, de eneste ferskvarene vi har igjen bortsett fra tre epler og noen grapefrukt.

Lørdag 23.mai: Hihi! Nå går det rette veien! Vi har fantastiske seileforhold, båten fyker rett mot mål nesten på flatt hav, i 6-7 knops fart. Natt og dag er en fryd! OBS! Vi må passe oss for alt som har vært i sjøen. Helge dro opp slepegeneratoren i dag, full av tråder fra portugisisk krigsskip. Heldigvis brant han seg ikke. Her kan dere også se tannmerkene fra hai-angrep etter den forrige atlanterhavskryssingen.
Middag: Rislapper og fruktcoctail. Skive med leverpostei.

Søndag 24.mai: Yippi, som dro tre dager etter oss fra St.Martin, kommer til syne bak oss i horisonten. De må ha hatt rakett i baken! Ruffen får VHF-kontakt med dem, vi har litt for dårlig utstyr på lengre avstander. Finfin seiledag, stort sett grei vind i dag, må hjelpe til litt med motor av og til. Men nå er det ikke krise, 586 nm igjen, og nok diesel til ca 550 mil.
Middag: Lasagne med et lite dryss av parmesan og salat av kål, eple, rosiner og ananas, med avocado-dressing. Er det ikke fantastisk.

Mandag 25.mai: Varierende vind, skiftende retning og styrke hele natten. Motorgang store deler. På morgenen går det bedre, opp med seil og rett mot målet i 5-6 knops fart, johoi! Stødig vind hele dagen. Yippi forsvant for oss i løpet av natta, de har ikke lanterner tent pga strømproblemer. De får ikke en gang starta motoren. Helge varmer seg litt saltvann til en bøttedusj i styrbrønnen. Pyse.. Så en delfinflokk igjen i dag, ca 20 stk som hopper og spretter rundt båten.
Middag: Ratatouille fra boks med kikerter, skinke og ris.

Tirsdag 26.mai: Masse vind! Og bølger! For mye. FriVind-Mats har sagt at vi må helst inn til Horta før lørdag, da blir det ordentlig drittvær, så vi håper at begge båtene klarer det. Steffen har regna ut at med 5 knops fart vil vi være inne fredag. Det ser i alle fall ut at vi skal få nok vind til det. Tenker på Yippi, som ikke har strøm til verken kommunikasjon eller motorgang. De har muligens litt strøm på satellitt-telefonen sin, så de får ringe etter bukseringshjelp inn i havna. Håper det holder! ”Alle” har sett svære hvaler og skilpadder, bare ikke vi. Vi og vil! Ollete å få gjort den minste ting inne. Kaldt, fuktig og gufsete å sitte på nattevakt. Brrr!
Hva vi gleder oss til: Tor savner Siv. Turid vil komme hjem! Bli kjent med Daniel, barnebarnet vårt, være med familie og venner og klappe katten. Helge; selvfølgelig familien, til å ligge i gresset, og øl og biff på Azorene.
Middag: Tunfisksalat. Gleder oss til biffen i Horta! Eller kanskje sushi, hvis det fins der. Eller kanskje begge deler? Kanskje spandere en natt på hotell? Høres himmelsk ut.

Onsdag 27.mai: Kraftig vind fra sør hele natten + dagen, 25-30 knop. Det går så det suser, 6-7 knops fart, sliter med å holde igjen for å gå parallelt med Ruffen. På Tor sin nattevakt ble vi liggende en time og humpe på vent, det er ikke kjekt nå med så mye krefter i vind og bølger. Selv om vi hadde bestemt oss for å holde følge med Ruffen helt fram, ser vi nå at det blir vanskelig å få til å reve mer samtidig som båten er balansert. Vi har oppe fokka og storseilet med alle tre revene i. Så vi bestemmer at nå må vi visst bare seile så båten har det bra, og håpe at de også får en bra seilas de to siste døgnene. Føler oss råtne, de har ventet så mye på oss når det var lite vind. Slitsom dag. Spise, sove, sitte vakt, spise, sove, sitte vakt. Mister Ruffen av syne i løpet av dagen. Fikk siste værmelding av dem før vi ikke lenger fikk VHF-kontakt. Kunne så vidt se lysene deres i det fjerne i det det ble mørkt. Sukk. Savner dem allerede. Turid: Vått og kaldt på nattevakt, ligger i timesvis og vente på at våte, salte, kalde føtter og hender skal tørke og tine så en får sove. Gruer meg til mer kulde lenger nord. Har bestemt meg for å investere i skikkelig varme seilerstøvler og votter med ullforing på Azorene, uansett pris. Skal ha det beste. Punktum. Håper de har skikkelig maritim butikk. Har mareritt om natta om at Ruffen har fått store problemer. Og vi som seilte fra dem. Guffent. Håper alt er bra med dem, ellers kommer vi aldri til å tilgi oss selv.
Middag: Couscous på boks. Ikke like godt som det smakte i starten.

Torsdag 28.mai: Blåser like friskt i natt, men så snur vinden plutselig fra sør til nord! FriVind-geniale-Mads hadde jo meldt det. Likevel blir det litt hektisk. Seilene slår, bommen fyker fram og tilbake et par ganger, og så styrtregner det i 10 minutter. Helge som har vakt starter motoren, og da går det greit. Vinden stabiliserer seg etter hvert på nord, og det går bra, litt roligere og mer behagelig enn i natt. Vi går likevel for motor noen timer i tillegg til seil for å holde farten oppe i over 5 knop. Etter hvert er det nok vind igjen til at vi kutter motoren og har en fin marsjfart på 6 knop. Det gjelder å komme fram så kjapt som mulig nå, vi har jo ikke lenger værmeldingene fra Ruffen, og det meldte lavtrykket lørdag kan jo komme tidligere, for alt vi vet.
Middag: Tomatsuppe m/ ekstra løk, kajennepepper og med oreganobrød.

Fredag 29.mai: I natt var vi på kollisjonskurs med et svært tankskip, så vi måtte kalle det opp og bli enige om hvem som skulle gå hvor. De passerte ca en 500 m fra oss, men det virker veldig nært i mørket. Ellers er det fin seilas, stødig nordavind og vi går rett mot mål. Deilig å se på den grønne øya som nærmer seg. Siste milene er det motvind, så da er det motor igjen, og vi trasker inn i havna. Der er det fullt, men får plass utenpå de andre norske båtene, så vi strikker oss fast. LYKKE! Vi er framme! Kan nesten ikke tro det er sant! Dette har vi venta så lenge på!
Ruffen kommer inn 22-tiden om kvelden, tett fulgt av Orion. Yippi har heldigvis klart seg greit uten strøm og klarte å seile helt inn til de andre båtene uten motor. De kom inn natta før oss, har seilt kjapt! Det blir en festlig kveld/natt ombord i Pigalopp ☺
Middag: Biff på steinhelle på restaurant! NAM!

Her er Sten fra Tempest, og Markus og Petter fra Motgang i velkomstkomiteen. Kald pils i posen. Andre norske båter i havna: Yippi, Rattata, Tu can tango, Pigalopp, Aurelia, Tatt av vinden, Alunia av Sandnes, Røvær, Yr, Ruffen, Orion, Villvind.
Danske: Chili, Avalon, Barolo.

Og her er altså Helge Økland som mønstrer på nå. Vi diskuterer hva vi skal kalle ham, blir forvirrende med to Helger ombord. Blir vel gjerne Toddi siden han heter Tore til mellomnavn?
Nå er vi i vente- og fiksemodus til neste hopp, som etter planen går til Irland. Værmeldingen sier mye vind her i området de første dagene, så vi må visst bare roe oss litt.

Take-off!

2009-05-04T10:17:00.000-07:00

Javel! Ska sei! Vi er klare som egg! Det ser ut til at forholdene blir bra i morgen, tirsdag 5. mai, så da seiler vi avgårde! Vi ser frem til overfarten, regner med at vi umulig kan få like hekkans forhold som det vi hadde på forrige Atlanterhavskryssing.
Vi har lasta båten med mat av alle slag, diesel for 6 dager, 450 liter vann, fiskeutstyr, midtveis-champagne, bøker og godt mot.
Vi ankommer Azorene ca om 20-30 dager, alt etter vind og vær. Der mønstrer Tor Meling av, og Helge Økland mønstrer på. Det blir nok en heidundranes fest der, det er 10-15 norske båter som skal den veien.
Nå gleder vi oss til å komme hjem til familie og venner!! Jippi!

Antigua, St. Barths og St. Martin + Atlanterhavsforberedelser

2009-04-25T08:36:00.000-07:00

Etter at Jone og Rebecca forlot oss på Antigua, satte vi seil og gikk mot St. Martin, sammen med Motgang og Ruffen, litt ivrige etter å komme i gang med forberedelser til Atlanterhavskryssingen. Ut på natta forsvant vinden totalt, og vi tok et stopp på St. Barths i Baie de Columbier. Det var en lur avgjørelse, for det var et lite paradis! Klart i vannet, masse skilpadder og rokker rundt båten, og flotte fisker på korallrevet.
Neste dag ble det glimrende seilevind, Leikaren var i sitt ess og dro fra Motgang og Ruffen på et blunk (hi hi). Litt kult når balja får vist seg fra sin beste side! Med lite vind eller skarpt opp mot vinden er det jo vi som sliter, så vi får nyte det når den kan hevde seg ;) Dette glimrende bildet er tatt av Petter på Motgang.

På St. Martin er det mange flere norske og skandinaviske båter, kjekt å møte igjen dem vi kjenner fra før, pluss treffe nye som vi har hørt om via andre.
Vi lå først noen dager i Marigot på den franske siden av St. Martin. Vi lå inne i lagunen, men fant ut at det ikke var så kjekt med det skitne vannet der inne, vil gjerne ha mulighet til å bade fra båten på tampen av Karibien-livet. Så derfor går vi sør til Simpson Bay på den nederlandske siden. Vi fikk en fin liten tunfisk underveis, fin middag den kvelden.

Tor Meling som skal være med oss på overfarten, kom den 28. april, og det var stor fest med alle de skandinaviske båtene samme kvelden. Tor er dyktig motormann, kan seile og er tydeligvis ikke redd for å ta et tak hverken i byssa eller på dekk! Kul fyr!
Tor hilser til kona, Siv!

Har vært på palleutsalg og bunkra boksemat og drikkevarer i stort kvanta. Alkohol bruker vi ikke på overfarten, det eneste blir en flaske champagne når vi passerer halvveis.

Etter noen dager ute i bukta går vi inn i Simpson Bay Marina for å gjøre forberedelsene enklere. I tillegg er det gøy å ligge inne i marina, vi kan gå fritt mellom båtene og drikke kaffe og spille skippo (-takk, Marit, det er blitt en slager!) og backgammon.

Vi har bunkra grønnsaker og frukt direkte fra båten som leverer fra Dominica, det er både billigere og holder bedre fordi varene aldri har vært nedkjølt. Er sikker på at Tuva her (fra Orion) har lettere bananstokk enn meg, jeg hadde ikke sjans til å få den opp i lufta.

Høydepunkt. Er på Skype med Maren og guttene, som har besøk av far. 4 generasjoner på skype. Sånn ser det ut på skjermen. Er de ikke skjønne?

Vi er så godt som klare for overfarten. Omtrent slik vil seileruten se ut. Klikk deg inn her for å lese mer om detaljer.

Tidspunkt for avgang tar vi etter været. Vil være sikre på å ha bra seilevind i alle fall den første uken. Etter det må vi ta det som det kommer. Har leid en satelitt-telefon, men den får ikke kontakt med satelittene, så vi får klare oss uten. Prøver å holde følge med Ruffen, de får værmeldinger og kan holde oss oppdatert hvis det er noe spesielt vi må ta hensyn til.

Sten og gutta på Tempest har laget et genialt system der de plotter inn posisjonen til de andre norske båtene ute i havet under overfarten, så de som er interesserte kan jo klikke seg inn der og sjekke hvor langt de er kommet. Men altså: Dere vil IKKE finne OSS på dette kartet! Så ikke bli bekymret.. www.seiltur.no/atlanterhavet

Martinique, Dominica og Antigua

2009-04-21T08:50:00.000-07:00

Martinique:
Vi tok farvel med de andre norske båtene og seilte nedover fra Guadeloupe til Martinique for å hente Rebecca og Jone, som var med oss i to uker.

Rebecca skal ha eksamen få dager etter hjemkomsten, så hun prøver desperat å finne seg lesetid (og leselyst hehe).

For det er jo andre aktiviteter som er mer fristende å holde på med for en geisha...

...

Etter et par dager i Fort de France og Point de Bout, seiler vi opp til en liten fin by som heter Saint Pierre. Byen har en spesiell historie.

I 1905 var den utsatt for et vulkanutbrudd, og 30 000 mennesker omkom. Her er kirkeklokken som stod på museet. Byen eksploderte i tillegg pga de mange romdestilleriene som gikk i luften når temperaturen økte vanvittig.

En mann overlevde, og det var han her. Han satt i fengsel og ble kraftig forbrent. Han levde senere av å reise rundt i Amerika med Sirkus Bernie og vise seg fram.

Fengselet.

Ruinlek..

..og kanonlek.

Diverse dyreliv.. denne musa holdt til på et utsiktspunkt og var aldeles tam..

... denne var ikke fullt så tam, men fargene passet fint til fargene i trekronen..

...og jordkrabbene var bare fine.

Dominica:
Vi seiler opp til Roseau på Dominica, den flotte naturøya. Sjarmerende by, "picturescue"..

Er fargene tilfeldig valgt eller er dette nøye komponert?

Solnedgang for ørtende gang..

Vi leier med oss Jason, en av boatboysene for å gå haik-tur i jungelen. Etter en liten stund kollapser bilen, men det gjør ingenting, for vi får haik videre.

Skolebussen som ble flat av et tre under en av de kraftige orkanene.

Stopper et sted for å smake den lokale rom-en, og utenfor vokste disse morsomme greiene.

Vi kommer oss gjennom jungelen, vasser i elva, klatrer over sleipe steiner til vannfallet "Victoria falls". Det regner når vi kommer opp, i tillegg til vannføyka, så det blir ikke tatt så mange bilder her oppe.

Etterpå er det snadder vegetarsuppe hos Moses, som er rasta-bonde inni jungelen og lever i ett med naturen.

Her er Moses, han er kåret til "The Face of Dominica" i et magasin som lå og slang der oppe.
Det var meningen å ha en snorkledag dagen etter, men regnet gir dårlig sikt, og vi får nøye oss med skilpaddene i bukta der vi ligger. Vi bestemmer oss for å heller ta en nattseilas direkte opp til Antigua, der skal være fint, og så får vi være litt med de andre norske båtene (Motgang og Ruffen) mens Rebecca og Jone er her.

Antigua:

Vi legger oss til i Falmouth Bay like ved Englishmans Bay på Antigua. Det har vært en skikkelig havn her fra gammelt av, og Admiral Nelson var visst stor her. Maritimt museum og greier.

Bra havn, og masse flotte båter, av høy prisklasse og mange klassiske båter fordi det er regatta.

Denne båten har en galning rodd over Atlanteren.

Motgang- gutta trekker oss med på utkledningsparty på en bar, så vi graver i lukene for å finne noe å kle oss ut i.

Cæsar og Afrodite slo an..

..det var verre med sleipe-piratparet.

Vi seiler videre til Deep Bay på Antigua, en fantastisk bukt med paradis-strand.

Går kveldstur opp til en borg på nærmeste nuten.

Gjengen på firfisle-jakt.

Æ bæ kjærestepar..
De forlater oss i Jolly Bay på Antigua. Sukk... Skulle gjerne hatt de med litt lenger.

Dominica, Les Saintes, Guadeloupe

2009-03-30T17:31:00.000-07:00

Vi storkoser oss med de andre norske båtene. Det går i backgammon, skippo, bading, kaffedrikking og turer. Mye lått og løye :)

Planlegging av tur.

Noen av oss samlet foran "Silver Lining" bilutleie. Tuva, Steffen, Bjørn, Vibeke og Erik. Vi leier en 14-seter for å komme oss på tur i jungelfjellet.

Vi har kjørt i 10 minutter når dekket punkterer. Det resulterte i at vi fikk ha bilen 1/2 dag ekstra. Vi glemte å fortelle at vi kom i fare for å treffe en murkant i veien.

På med godsko.

Noen som bare ikke kan la være å klatre.

Vi skal gå til den høyeste toppen på Dominica, men det er mye fint å se på i den tette jungelen.

...

Så langt fra toppen kom vi. Da var det bare søle og stien ble tettere og tettere. Varmt, vått og bratt. Vi ga opp..

..men disse her ga ikke opp. De krøp under skogen i søla og klatra i buskas, for å komme opp.

Fra en annen tur, vi går gjennom plantasjer og landsbyer langs sjøen nord på øya.

Ananas. 9 måneder tar det å dyrke en ananas. Spises med andektighet!

Et lite bilde til Maren.

Prisliste. I EC-dollar, kan ganges med tre.

Typisk Prince Rupert bay på Dominica.

Bittelite bakeriutsalg.

Petter og Hilda fikk "drømmeseilas" med Leikaren opp til Les Saintes. Markus og Steffen hadde soloseilas med "Ruffen" og "Motgang".

Topptur til borgen på Les Saintes, vi har vin, ost og baguetter i sekken. Vi er jo kommet til Frankrike! Helge og Vibeke her.

Utsikt fra borgen på Les Saintes. Leikaren og de andre båtene ligger her et sted.

En øgle som går sammen med geitene på marka.

Bourg, landsbyen på Les Saintes. Her er det euro som teller, men det finnes ikke penger i minibanken pga at det har vært streik på de franske karibiske øyene i lang tid. Takk og pris for visakortet.

Kaffeslabberas hos "Yippi". Bjørn og Eva fra "Tatt av vinden" til høyre.

Bestefar og bestemor på besøk hos Yippi.

Vi spiste på restauranten ved denne båten i Deshaies, nordvest på Guadeloupe.

I dag skilte vi lag, og seilte sørover igjen fordi vi skal få besøk av Rebecca og Jone som kommer til Martinique. Vi gleder oss stort! De andre norske båtene skal vi treffe igjen på Antigua og St. Martin, før overfarten til Azorene.

Dominica, Prince Rupert bay

2009-03-20T17:57:00.000-07:00

Vi tok oss en nattseilas sammen med Kajsa nord til Dominica for endelig å treffe igjen de norske båtene. Og det var jo kjempegøy! Ruffen og Motgang, pluss noen som vi ikke kjente fra før, men har hørt mye om; Yippi, Rattata, Tatt av vinden og Aurelia. Vi savner jo Opportune og Good Mood da, som har seilt videre inn mot Panamakanalen. Motgang arrangerer grillfest på et lokalt kjøkken første kvelden. God start!

Dominica er en fantastisk øy, flott natur her. Litt fattigdom, og rusproblematikk, men stort sett veldig skjønne folk.Vi ligger i Prince Rupert bay, som er full av skipsvrak fra diverse hurricanes. Men vi er ikke i den sesongen nå, så det trenger vi ikke være redde for å oppleve. Bukta er flott for ankring, klart og fint i vannet, og har en liten koselig landsby rett innenfor.

Indian river. Vi leier en robåt med roer som tar oss opp i elva, vi har ikke lov å ro inn selv. Fin jungel inni der.

Kolibri ser vi mye av. Og papegøyer, men de er ikke så tett innpå.

Jungelkafe.

Steffen sørger for kokosnøtt-mat på en av de flotte turene.

Et bilde spesielt tatt til far. Dette er sånt som den gamle elektrikeren liker å se på :)

Union Island, Bequia, St. Vincent og St. Lucia

2009-03-12T12:51:00.000-07:00

Etter at Sissel og Svein Olav forlater oss, føler vi oss litt ensomme, rett og slett. Etter litt fiksing av ting, er vi klare for å jakte nordover, etter Ruffen og de andre norske båtene i området.

Grønnsakstorget i Clifton Bay, ikke så store forhold, men prisene er skyhøye. 120 kroner for en pose med grønnsaker.

Vi seiler nordover til Bequia, og får en barracuda på veien. Den er liten nok til å spises, god med coleslaw (som er blitt den nye slageren ombord).

Bequia er en fin, "upperclass" øy, ganske mye turister. Vi ligger i Admiralty Bay. Mye båter i bukta, kjekk liten bokhandel på land. Klart og fint i vannet.

Gamle Rennesøy-ferja, som fikk nytt liv på Bequia etter Rennfast.

Vi seiler videre nordover til St. Vincent, legger oss i bukta Wallilabou, der Johnny Depp ;) og co spilte inn "Pirats of Caribbean". Vi fortøyer i restene etter rekvisittene.

Litt sørgelig at kulissene er så dårlig bygd at de detter fra hverandre, disse restene gir arbeidsplasser i bukta, med restaurant, bar, salg av mat osv. Men det er nok ikke så mange år før alt er borte.

Denne fjellformasjonen var kanskje med i filmen? Husker ikke, men den ligger i nordlige delen av bukta.

Vi var på baren til Tony i Wallilabou, han hadde norske venner og spilte Lars Klevstrand og Kim Larsen for oss. Vi lurer på om det er John Håkon fra "Ejdern" som har gitt ham denne cd-en?

Neste dag er det mye nordavind, men vi beveger oss likevel nordover til Cumberland Bay (fremdeles på st. Vincent) og håper på bedre ankerfeste der. Legg merke til navnet på båten, de er flinke å lage gode navn på båtene her. Og nei, jeg er ikke gravid.

Vi går tur opp til landsbyen, der vi kjøper grilla mais, grilla på en bilfelg. Det dyrkes mye på denne øya, i motsetning til mange av de andre øyene vi har vært på.

Om kvelden har vi lovet Joseph, -en eldre mann som tok imot tampen og bandt oss fast i en palme-, å spise på restauranten hans. "Red snapper", en stintefisk full av bein stod på menyen, med ris og poteter til. Ikke det beste måltidet vi har hatt, men sikkert vel anvendte penger likevel. Han var så dårlig til bens at han knapt kunne gå, og vi var de eneste gjestene på restauranten. Der var faktisk ikke mer enn ett bord der.

Vi bestemmer oss for å seile nordover mot St. Lucia, på tross av sterk nordøstlig vind. Båten er ikke så god på motvindsseilas, men vi strammer inn seilene og gir gass. Det resulterer i en flenge i storseilet, se til høyre i bildet.

Skikkelig slitsom tur, bølgene rett i fleisen, og vi kommer inn i Soufriere bay på St. Lucia i mørke. Vi dropper ankeret og surrer hekken fast i et palmetre.

Soufriere Bay ligger like nord for the Pitons, de to kjente fjelltoppene på øya. Fin liten by, palmestrand ++, og det skal være flott snorkling i området. Men siden vi var på vei nordover ble det bare en natt på oss.

Rodney Bay, nord på St. Lucia. Skikkelig luksus. Første marina for oss siden Kapp Verde. Her ligger luksusboligene i vannkanten. Vi ligger noen dager, sløser med strøm og vann, og får reparert seilet og andre småting. Her treffer vi den norske båten "Kajsa!

Carriacou - Petit Martinique - Union Island

2009-03-01T15:54:00.000-08:00

Fiskeren Simon i Tyrrel Bay dukker opp og selger levende hummer.. andre båter selger smuglervin..

..en kjekk kombinasjon som gjør oss i stand til å trylle ihop et enkelt lite måltid ombord. Sissel og Svein Olav er kokker ombord.

Lokale fotomodeller under mandeltreet..

..og innførte fotomodeller som lytter til havet.

Konkyliene ligger i hauger på strendene der vi går fra Tyrrel Bay til Hillsboro på Carriacou..

..gjennom mangroveskog..

..nydelige strender..

...

En liten hilsen til Klubben på Forus vgs. Utdanningsforbundet er representert på Carriacou, som har ca 7000 innbyggere.

Karnevalet her varer i mange dager, det var nok med en dag for oss, men det var stor stas!

Alle er med.

"Flame of the future". Eget tog under karnevalet til støtte for Barack Obama. Han er storhelt her i Karibien, har overtatt som t-skjortemotiv for Che Guevara.

Det svinger av steelband med oljefat..

..eller det man har for hånden. Men det høres ut som alt annet enn skramleorkester, det svinger skikkelig.

Vi dro til Petit Martinique for å bunkre vann og diesel. Bildet er fra naboøya, Petit St. Vincent, der vi lå for anker om natta.

Videre til nytt land; St. Vincent, som består av et hav av øyer.

Legger oss først til i Chatham Bay på vestsiden, men neste dag går vi til Clifton Bay, på bildet her, det var MYE kulere her! Bukta er skjermet av et korallrev, vi ligger på en moring helt i kanten av revet.

...Svein Olav i svevet.

Dette er "Happy Island i Clifton Bay! Det er en kunstig øy, bygd av en lokal ildsjel, han har samlet konkylier og blandet med sement. Hvis du ikke har råd til å kjøpe en øy, kan du bygge en! Han serverte fargerike drinker og god mat her ute..

..og byen Clifton er den største byen på øya og det administrative senteret, den er bitteliten og ser ut som den hører til i Legoland.

Vi må jo bare smake den lokale delikatessen Lambi (konkylie). Det er faktisk nydelig! Smaker som en blanding av kamskjell og hummer.

Tobago Cays ligger en times seiltur nord for Clifton. Klarere vann enn dette finnes ikke!

Vi snorkler og ser på korallrev og fisker..

..og svømmer blant lærskilpadder. Helge her.

.. opptil syv på en gang.

1. mars, og vi tar avskjed med Sissel og Svein Olav som har vært med oss i over to måneder. De flyr med lokalfly til St. George på Grenada fra Union Island. Avskjed på knøttliten kafe på knøttliten flyplass.

Og så fikk Helge demontere motoren til autopiloten, som streiket for et par dager siden. Jippi! Han klarte å fixe den!

Tobago - Grenada - Cariacou

2009-02-20T11:07:00.000-08:00

Beklager, folkens! Nå blir det litt kjedelig her på bloggen. Herfra handler det bare om paradisøyer som ligger tett som haggel!
Vi vil takke for alle hilsner vi får på bloggen, vi blir veldig glade for det selv om vi ikke får til å sende personlig svar!

Vi seiler fra Tobago til Grenada, en 17 timers tur over med nattseilas. Delfinene følger oss som vanlig ut i havet, og holder oppvisning for oss. Det er noe spesielt med de dyrene. Fikk jo fisk og, tror det var en "King fish". God å spise.

Vi lander i Prickly Bay, sør på Grenada. Veldig mye båter i bukta, men vi har likevel stranden for oss selv. Kjøper lunsj på en strandrestuarant så vi får låne solstoler. Her møter vi også båten "Hilde" med Finn og Ragnhild Fagervik og har en trivelig kveld hos dem. www.seiltur.no/hilde

Innseilingen til byen Saint George, lenger vest på Grenada.

Byen har en rolig og grei ankringsbukt.

En gammel ferje fra Bodø har fått nytt liv.

Legg merke til baren til høyre, som heter "Northpole Bar".

Mye løye på markedet. Helge kjøper en halv liter flytende vanilje (så har vi for resten av livet..), Sissel kjøper kanelstenger. Grenada kalles krydderøya, muskatnøtten er nasjonalsymbolet her.

Saint George, en av de få skikkelige byene i området.

Utsikt fra borgen. Rester fra den britiske kolonitiden.

Vi seiler nordover mot Cariacou, en annen øy. Før vi kommer klar av land, blir det helt vindstille, og vi hopper alle i havet. Deilig!!

Vi ankrer i Tyrrell Bay på Cariacou. Ligger sikkert 70 båter her, men vi skjønner ikke helt hvor folka gjør av seg, for det er ikke trengsel på land. Nord i bukta er det en stor mangrove-skog...

..der er det kun lov å gå inn med båt dersom det er meldt orkan. Da kan en gå inn der og binde seg fast i trærne til faren er over. Noen båter kommer aldri ut igjen, tydeligvis. Dette er rester etter orkanen Ivan, som ødela store deler av øya i 2004.

Noen få restauranter og butikker i en liten vei langs stranda, og et flytende kombinert seil-og metallverksted er det her. Vi får kjøpt ordentlige stenger til solseilet. Grapefrukt er billig, og godt i varmen, det er blitt en slager hos oss, med sukker på. Eplene koster 8 kroner stykket, så det er ikke aktuelt. De er importerte og ikke særlig gode heller. Damen her fortalte oss at det skal være karnival på Cariacou over helga, så vi blir nok værende her noen dager. Det gjør ingenting, for det er skikkelig herlig sted å være, og folka er kule.

Det blir for lite mosjon ombord, så vi liker godt å gå tur. Her på øya er fine marker, kyr, geiter og noen herskapshus innimellom de "vanlige".

Vi går over øya til et bra snorkle-sted, men det er for mye vind til at vannet er klart.

Favoritt-kafeen vår i Tyrrell Bay, Cariacou. Snadder pizza og hvitløksbrød, og bra internett. Her sitter jeg nå og lager dette innlegget i bloggen. Helge kommer akkurat fra båten for å hente meg. Må bare legge inn et siste bilde, før jeg avslutter, det ble tatt for ett minutt siden. Han skulle vasse i land med lettbåten, men det var dypere på stranda enn han trodde ;)

Enda mer Tobago!

2009-02-13T06:08:00.000-08:00

Stemning fra den blå kafeen på Store bay. I Store bay traff vi Stavanger-båter: Svein i "Torhild" og Siv og Jan i en båt vi ikke husker navnet på. Kjekt å treffe "kjente"!

Souvenirselger fra Trinidad. Kjøpte noe kalabass-greier av ham.

Typiske Tobago-butikker.

Endelig tunfisk! Vi har lært oss å bruke mindre kroker, nå har vi jo faktisk en sjanse til å få fisken opp! Den bet på på strekket mellom Store bay og Castara.

Den lille landsbyen Castara. Måtte dra videre herfra før vi ønsket, for det var litt dårlig ankerfeste.
Må nesten fortelle om denne morgenen, når jeg, Turid tok morgenbadet: Såpe i håret, under armene og et annet visst sted og hopper i havet. Når jeg ligger der og vasker meg, ser jeg en fisk som jeg tror er barracuda mellom meg og båten. Panikken tar meg og jeg hyler og svømmer rett over den, for å komme meg opp. Helge prøver å roe meg ned med å si at det er bare en hai...
Det er faktisk to haier, men visstnok ufarlige og bare 60 cm lange. Sugekopper på skallen, så de har kanskje hengt under båten? SveinOlav hadde akkurat sluppet ut oppvskvannet, så de var vel der for å spise smuler. Litt mer pysete med badinga nå om dagen.

Her er reisenruten vår på Tobago. I tillegg har vi reist en del på land.

Kveldsstemning i Castara.

Jungeltrekking: Junior er guiden vår, ikke alle "waterfalls" som imponerer oss nordmenn..

Kakaofrukt.

Vi visste ikke at var krabber i jungelen! Men de er ganske sky, stikker inn i hulen før vi rekker fram. Men her er i alle fall bevis for at de finnes.

Mut-mut fuglen.

Jungeltrekking. Kolibriene likte godt disse.

Pirate bay, en fin liten strand ved ankringsplassen i Charlotteville.

Litt grumset vann pga en del vind og regn, men vi må jo prøve.

Kokken på vår favoritt-kafè i Charlotteville. Gutten lager steingod mat på 4 kvadratmeter kjøkken.

Skjønneste politistasjonen.

For de som ikke har egen seilbåt: Det går an å leie her nede!

Til og med hundene er late på Tobago.

Pelikaner i fleng :)

Helge sin bursdag! Det blir på ekte Helge-vis: Den gamle speideren får bålbrente pølser og finner en stor gresshoppe.

Tobago = paradis!

2009-02-06T15:22:00.000-08:00

Ja, vi er i paradis, men mekking maa til likevel... slangemennesket Helge strammer pakkboksen. De neste bildene trenger vel neppe kommentarer.. vi ligger fortsatt for anker i Store bay paa Tobago.

Tobago!

2009-02-04T13:54:00.000-08:00

En liten smakebit fra Tobago. Vi går først inn til Scarborough, som er den største byen for å sjekke inn og handle div nødvendigheter.

Troperegn.

Opphaleren til klyveren må fikses.

"Sunday school", alt annet enn det vi forbinder med søndagsskole hjemme. Grillmat, rom, steelband, dans, reggae... En lokal festhappening som skjer hver søndag kveld.

Her ligger vi nå, for anker i Store bay, på sørvest siden av Tobago.

Synkronsvømming i solnedgang. 25 grader i vannet, det kan me liga!

Den lokale strandbaren.

Kapp Verde til Tobago, 2200 nautiske mil!

2009-02-04T12:25:00.000-08:00

Vi seiler ut fra Kapp Verde, Mindelo. Helge må stramme boltene til vindroret i ganske grov sjø. Og verre skulle det bli. Vi hadde stiv kuling og opp til 12 m høye bølger hele første uka. Har ikke så mange bilder fra disse dagene, Svein Olav sitt vannfaste kamera tok kvelden pga hav i styrbrønnen + inne. Mobiltelefoner og ipoder tok også kvelden.
Andre natten fikk vi en skikkelig bråttsjø som gikk over hele båten, vi var ikke forberedt på det, siden det aldri har skjedd før. Siden taklukene sto på lufting fikk vi en skikkelig porsjon vann inn i salong og køyer. Etter dette ble alle luker skalket. Den som var på vakt var festet med to sikkerhetsliner og utstyrt med bøtte. ( Verdens beste lensepumpe er en redd person med bøtte )
Vi seilte kun på spridd fokk og logget på GPS 13,2 knoops fart i de største surfebølgene.

Etter første uken var det verste været over, og vi hadde mellom frisk bris og kuling rett i rompa resten av turen.

Sjøl om vi fikk tørket madrasser osv i vinden, ble det ikke skikkelig tørt inne på grunn av alt saltet.

Sengehestene som vi sydde før jul, kom godt med. Vi har virkelig hatt behov for dem, med kontstant rulling i 17 dager.

Slik ser det ut når et squall nærmer seg. Det blåser opp, vi får noen svære bølger, og så regner det. Det var ikke et stort problem med vinden, siden vi seilte med fokk hele veien.

Tror ikke vi har lest så mange bøker på så kort tid før.

Etter en del eksperimentering, ender vi opp med en rigg som består av to fokker ,sjaklet inn på samme stag, spridd ut til hver sin side. Dette gav god bør.

Midtveis. Eneste gang det ble nytt alkobol om bord, var da midtveis champagnen ble sprettet.

Været blir bedre, og vi får varme, deilige dager på dekk.

Svein Olav gjør hjemmeleksen sin.

Nytt flagg montert før jul. Sønner av norge tålte været, flagget er modent for utskifting.

Jippi! Endelig en fisk som ikke stakk av med kroken! En flott gullmakrell (dorado)
Her følger oppskriften: Ovnsbakt med poteter, løk, mandler og fløtesaus. Serveres rett i hengekøyen.
Ellers skal nevnes at menyen under veis har vært respektabel. Blant annet blir det stadig servert nybakt brød.

Godvær. Legg merke til passatvind-riggen vår.

Og sånn gikk no dagan.

Helge på vakt.

Hver morgen plukker vi flygefisk fra dekk. Noen ganger skremmer de vannet av oss når de kommer fykende rett i fanget i nattemørket.

Etter boka skal disse "damplokomotiv"-skyene være på himmelen når vi har funnet passatvinden.

Hurra, vi nærmer oss sivilisasjonen. 4 dager igjen til mål, første tegn til mennesker siden den dagen vi dro, er et drivende oljefat. Vi har faktisk ikke sett et eneste skip, fly, eller søppel som kunne vitne om at det finnes mennesker på jorden.

Tobago! Før vi kommer inn på palmeavstand, har vi litt Ryfylke-feeling. Delfinene dukker opp og følger oss siste stykket.

Fra Cabo Verde til Tobago!

2009-02-02T15:46:00.000-08:00

Hekkan pekkan! Vi føyk over på 17 dager, ikke verst for balja vår! Vi rakk ikke å skrive mer innen internettkafeen stengte, men her er i alle fall et reisebrev fra vår gjesteskribent Svein Olav, som dere kan kose dere med så lenge. Bilder osv kommer i morgen.

Langturseilas 2009 m/LEIKAREN

Cabo Verde – Tobago 14.januar – 31.februar

Gjesteskribent: Svein Olav Kristensen

Itte någen opplevelsesrike dager på Cabo Verde e`det kriblingar i sjøbeinå igjen.Til og med førstereisjentå Sissel, melde fra om at nå e hu klar for den store reisen over Atlanterhavet! Dette sjøl om det blåse ganske friskt også inne i den lune havnå her på havnå Mindelo. At overgangen fra å kryssa Høgsfjorden til å kryssa Atlanteren e` store seie hu at hu e klar over, men eg vett nå ikkje eg. Me bestemme i samen å setta ”time of departure” til formiddag neste dag – onsdag 14. januar.

Onsdag formiddag komme, og det blåse merr enn noen gang her i havnå. Andre båter som ligger her bestemme seg for å drøya ann, men itte ein rådslagning e me klar på at tiå nå e` her. Alternativet e`at me blir liggande i flere dager då værmeldingen e`møje vind den neste ugå.

Kl 1300 kaste me loss til fanfare fra de andre båtane . Det e`ein tradisjon at andre båter blåser i hornå når nogen i ”familien” drar.

Allerede itte 10 min. når me komme ut mellom øyene ”oppstår denne forventa ”tunneleffekten” som gjør at vinden øker kraftig og bølgende ditto.. Dette var me forberedt på så det tog me med stor ro. Kaptein og trapeskunstner Helge oppdager plutselig at me har glemt å feste vindroret skikkelig og tar et av sine apekattstunt ut på akterende for å få festet roret i kulingen og en bølgehøyde på 4m. Ikkje heilt itte oppsatt HMS (som me nøye har skolert oss i) men med to av mannskapet i kver sin sikkerhetsline gjekk det bra. De påfølgende timene gjekk unna i ein fei med høy fart i surfebølger någe me var klar over pga den nevnte ”tunneleffekten”

Litt bekymra blei me då me så ein aen seilbåt som krysset motsatt vei. Noe som absolutt ikkje e`å anbefala i disse vær og strøm forhold. Var det et varsko på at her e det ikkje så lurt å ta ut?? Eller hadde det skjedd någe med de??

Bare for å sei det med ein gang. De som fortsatt tvile på om ”Columbus sin passatvind” finnes, kan bare slutta å lura. Me fant ann me ein gang me kom klar av øyene på Cabo Verde,- og så det holdt!!

Itte at me til Kaptein Helges store forundring fekk motvind, ein times tid (någe som ikkje ska skje), men som kan forklaras med vindeffekten rundt øyene kom det ein sterk kuling fra nord – nordøst. Dette førte t`at båten virkelig følte seg som ein varmblodsutgave av ein seilbåt. Me som var mannskap blei til tider kastet både hit og dit mot vår vilje og GPS målte 12 knop mot normalt 5 knopsmarsjfart. Heldigvis hadde Turid med hjelp fra Sissel brukt julen til å sy ”fangseil” til liggeplassene slik at vi nattestid klarte å holde oss i køyå. Også bøker og annet løsøret var behendig sikret via Turid sitt geniale fangnett for åpne hyller.

Vind e`ein ting og faktisk ein forutsetning for å gjennomføra et seillas på ca 2200 nautiskemil og ca 3 uker i åpent hav me kun nok diesel til ca 5 dager i tanken. Til sammenligning e`dette å kryssa Høgsfjorden over 1000 ganger eller ca 15 ganger strekningen Stavanger – Shetland eller for å sei det kort: Ett av de lengste havstrekkestrekkeå du kan foreta på vår moder jord uten å treffa på land. Dette ska me gjørr uten et einaste kommunikasjonsmiddel med omverden utenom nødpeilesender, som me håbe ikkje å få bruk for, uten kjøleskap og ingen plass me kan få tak i heilt nødvendige ting me måtte få bruk for.

Men tebage t` overfarten og værforhold. Vind okay det må me ha, men bølger som kommer fra alle kanter og kor det e ligamøje skum i bølge dalen e som på bølgetoppene gjorde den første ugå t` ein skikkelige utfordring og skapte minner om då meg og Helge seilte rundt Lista med fjordabåten Vier på nittitalet. Det ente me at båten gjekk i oppløsning og me måtte søga nødhavn i nattens mulm og mørke.

At det nå i tillegg mot alle forestillingar heller ikkje var kommet varme nok t`at nattevaktå kunne kasta den forte varmedressen gjorde at humøret ikkje var på oppadgåande. Det frista merr å synga julasangen ”Når nettene blir lange og kulda setter inn for d var beksvart i ca 12 timer i døgnet. Men på tross av dette var stemningen god selv om enkelte begynte å lura på om dette var særlig lurt.

Sammenligningen mellom dette og opplevelsen av å stenga 4 personer inne i ei lidå campingvogn kor 20 mann blei bedt om å rista det de kunne i tre uker kontinuerlig begynte ittekvert å bli mer forståeligt

Trygghetsfølelsen om at denne båten bygget under et tre på Våland skulle klare brasene hjalp allikevel godt på. Når Helge skaper någe då gjørr han d`skikkelig. Det ska han pigedø ha!!

Testen på dette kom fort. Allerede etter 2 døgn på sjøen kom det på nattevaktå t Turid en broach eller på godt norsk ei jeklige bølga som gjekk over heile båten. Turid, som var forskriftsmessig festet med to seler til redningsvesten og satt til knes i vann i bekmørke, fikk seg et sjokk men taklet dette på Turids vis ved å øse styrebrønnen for vann med bøtta som også var festet i brønnen.

Et bilde verdig hadde det vært å fange Kapteinens ansiktsutrykk da han fikk 20 liter vann rett i fleisen der han lå og sov i salongen. Vannet kom inn en luftesprekk i takluka. At Sissel som lå tvers over han var sikker på at vannet kom nedenfra og at båten nå gikk ned ville gjort billedet fullkomment, særlig hvis det hadde blitt satt lyd til. Sissel, som nå hadde glemt hun var lettmatros og inntok en kommanderen kapteinsrolle hvor hun beordret kapteinen ut for å sjekke om Turid fortsatt var der, kan i ettertid sies å ikke var særlig gjennomtenkt, ettersom vannet da fosset inn før Kapteinen igjen tok føringen og lukket døren prompte.

Båten bestod testen mot denne ”30 års bølgen” uten tvil,. Inne var det nå allikevel kaotisk etter at båten han krenget om lag 60 grader og vannet som kom inn hadde blandet seg med vår utmerkede frokostblanding, som vi hadde laget rikelig av, og det løsøret som fantes i salongen.

Ka ska me sei?? Mannskapet tok opplevelsen med fatning om enn litt rystet. Någe e det alligavel å lera i alle situasjoner og trøsten var at dette tross alt var ein 30 årsbølge, og de komme sjeldent!!? Trodde me då!

Troen omkring dette ble redusert kraftig da undertegnede allerede to døgn seinere opplevde en ny ”30 års bølge” på sin vakt i styrebrønnen. Denne gang kom den aktenfra og jeg hadde plutselig vann til brystet. Heldigvis var også denne gang HMS på plass med to sikkerhetsliner. At vesten i tillegg blåste seg opp og fungerete som en airbag i tillegg da den andre bølgen slo inn gjorde at jeg fortsatt befant meg i styrebrønnen uten særlig slagskader. Det var bare til å ta fatt i bøtta og få vannet ut i en fart. Litt kaos inne var det da de ikke fikk kontakt med meg med engang. Dette fordi eg for det fyssta hadde fodle øyrene med vann, hadde fullt styr med å lensa og fordi de ikkje kunne lukka opp dørå for å unngå at vannet skulle fosse inn i salongen. Minuset var at både ipod, kamera og all faglitteratur gikk fløyten (sorry her rådmann) Læring kalles det

Også denne gangen klarte båten seg utmerket og mannskapet bygger videre på de erfaringer vi får. Noe usikkerhet kunne anes på grunn av dette var en bølge som kom inn aktenfra. I flere dager hadde vi vært mektig imponert over at noen fjell av bølger som kom imot oss bakfra som en vegg og til slutt smøg seg vakkert under båten. Var dette nå slutt??

I ettertid viser GPS en bølgehøyder på 12 m og en maksfart på 13,2 knop i denne tiden. Statistisk skal bølgende ikke være slik her på denne årstiden, men kan forklares med at den lokal kulingen og det bølgesystemet skrudde seg opp pga restene etter et stormsenter flere hundre mil vekke.

Nei, selv om vi fortsatt i noen dager levde med kuling av varierende grad og bølger høye som fjell som igjen gjorde at alle fikk ”buksevann” på sin vakt har ikke disse episodene blitt opplevd like dramatisk. Nå er vi alle trygge på at så langt vi klarer å holde dører og skott igjen vil båten flyte og dersom vi fortsetter å bruke sikkerhetsliner vil bli værende om bord, - og det er en god følelse.

Kanskje kan det oppleves som en hard skole å bli plassert i styrebrønnen aleina på vakt ein beksvart natt med vind av kuling styrke og minnerike bølger med beskjed om for alldel ikke å lukke opp døra til salongen dersom brønnen fylles til vann, men sånn måtte det bli (selv om vi i en overgangsperiode hadde to på vakt) og til slutt var alle fortrolig med dette.

Då me itte ei uga fortsatt hadde sama veret kom det snigande et ønske om ein dag med vindstille, selv om det ikkje ville føra oss nærmere målet.

Å laga mat var me ittekvert blitt ganske gode te, selv om et kvert krisesenter ville blitt betenkte hvis de hadde sett de kvite kroppane som var krydra med båmerker på de mest utenkelige steder. På ein måde kunne de sammenlignas med å lage mat på planen t ein laste bil som kjørte det han kunne øve sanddynene på solastranden. Men den ska me ha det e ikkje adle som har blitt servert nybakt brød både titt og ofte ute på Atlantern i et slikt vær.

MEN den 7. dagen fant bølgende ut at de nå ville komma fra same kanten, vinden svekka seg t`liten kuling og sydenvarmen kom sigande også på nattestid.

Som ikkje det var nok begynte det plutselig å skrika fra bremsen t fiskasnellå som me nå hadde tatt i bruk. Full alarm og adle mann t pumpene, eg klarte å nå den fysst og var heldige å kunna dra inn ein Dorado eller gullmakrell på 4 kilo. Dette t kapteinens kommentarer i rein Bjørge Lillelien stil, Turid som fotograf og Sissel t å laga bakgrunnslydar. Då var det ekstra kjekt å leva!!

Teamånden og det gode samarbeidet vi hadde hatt t nå fekk seg alligavel ein harde prøve då det skulle avgjøres hvordan og hvor mye av den som skulle tilbredestil dagens middag.

Neste dag fortsatte det fina veret og enda flere skulle det bli. Midtveis feirte me behørig den åttende dagen 1095 mil var tilbakelagt presis kl 1830 med med champagne for å markere milepælen. Ettersom alkehol ellers er strengt forbudt smakte det fortreffelig i solnedgangen med 25 grader og frisk bris på fordekket.

Det sko visa seg at dette blei det veromslaget med hadde drømt om. De neste dagene kom vi inn i et stabilt vær- bølgesystem med sol fra klar himmel det meste av tiden og en temperatur til å bli glad i både dag og natt. Stilongsen kunne legges vekk!!!

Seilføring

Me har underveis forsøkt oss på ulik seilføring:

Bare fokk==> fæl rulling men ok fart i kuling

Sprid klyver + storseil med kryssing ==> stabil båt og veldig fart

Sprid fokke+ sprid klyver ==> ok fart men mye slåing i seilå

To spridde "sammensydde" fokkern-passat seilføring ==> stabil båt fin fart og glimrende i stabil passatvind. Fungerte også godt når vinden tok seg opp i stiv kuling. Vi brukte denne stort sett hele den siste uken.

Avslutning

Så etter over 2000 mil på åpent hav og 17 dager og netter uten å ha sett tegn til at det finnes andre mennesker på denne jord eller for den del noe som har vært i brøring av andre mennesker nærmer dette eventyret seg slutten.. Tobago kan skimtes i horisonten . For å omskrive Martin Luther King: I had a dream and that come true! For et eventyr det har vært!!!

Uten å ha mulighet til å kontakte andre, uten å kunne benytte oss av annet enn det me kjøpte inn på Las Palmas (og hjemme), uten kjøleskap eller andre helt nødvendige ting som behøver strøm, har vi vært overlatt til oss selv til å takle de situasjoner som måtte oppstå, våre egne tanker og følelser og leve 24 timer i døgnet på 20 kvm.

Det har ikke vært lov å stemme noen ut eller bruke ett ekstrahjelpemiddel som er blitt så populært i disse reality tv serie tider vi lever i. Og best av alt: Det har heller ikke vært ønske om eller behov for det!

Det har vært en uforglemmelig reise som jeg er glad for å hatt anledning til å oppleve.

Nå står Tobago og de andre karibiske øyer for tur i en månedstid. Det skal mye til at det blir en like minneverdig opplevelse, men jeg er villig til å prøve!

Nysgjerrighet kan være en nyttig drivkraft til så mangt!!

Takk for meg!!

Ps. Alle ville så gjerne hatt noe de skulle ha hatt med i dette brevet, men jeg har med hard hånd valgt å avvise dette. De meine så mye :-

Yess! Nå drar vi!

2009-01-14T02:19:00.000-08:00

Vinden er frisk og fin, og vi er klare som egg for den store overfarten til karibien.
Vi er enige om å ta direkte til Tobago, det er et sted som alle skryter av. Og så har vi jo lyst til å treffe de andre norske båtene igjen.
Passatvinden har satt seg med jevnt trykk vestover, så det er bare å henge seg på og holde på hatten. Vi regner med at turen over vil ta over tre uker, så ingen hjemme må få panikk hvis dere ikke hører fra oss før langt ut i februar. So long!

Sao Vicente, Mindelo

2009-01-13T07:08:00.001-08:00

Vi forbereder oss på overfarten til Karibien. Dvs handle inn grønnsaker og frukt, vann og diesel. Det ser ut som vi kan forvente oss frisk vind i starten, men det er fint til seiling :) Helge og Svein Olav begynner å diskutere om vi skal ta til Guyana, sør for Venezuela, men vi er ikke enige ennå om hvor vi går.

Grønne tomater og løk er det som holder seg best, så det har vi mye av.

Helge fikk et kyss som damen solgte for en billig penge...

Dette bildet er spesielt til deg Solveig: Se på guttene dine, så fine de er etter en time hos barbereren!

Santo Antao, vest i Cabo Verde

2009-01-13T06:39:00.000-08:00

Vi tar en søndagstur over med ferja fra Sao Vicente til Santo Antao, og leier oss en bil. Kaffe må vi ha.

Søndagen brukes til bøting av garn.

Flotte vulkanske fjell på Santo Antao. I bakgrunnen ser dere øya Sao Vicente hvor båten vår ligger.

I fjellene og på nordsiden er det veldig frodig, selv om det er bratt og ufremkommelig, dyrker de alt de kan i terrassehagene sine. Mye mais, papaya og tomater. Vi stopper i en liten landsby for å kjøpe et par poser cherrytomater, og hele familen kommer ut for å se hva som skjer. Når de oppdager at vi har kamera, springer eldstegutten inn og henter lillesøsteren så hun får være med på bilde også.

Vi kjører nordover på øya, fjellene er utrolig bratte.

"Hjemme igjen". Havna der vi ligger, med Mindelo (eller Sao Vicente) i bakgrunnen.

Fra Las Palmas til Cabo Verde

2009-01-12T05:44:00.001-08:00

Den 2. januar er vi steinklare til å ta over til Kapp Verde. Vi får nabobåten til å ta et bilde av hele besetningen før avreise.

Månen er voksende, så vi har fine "lyse" netter for det meste. Det har mye å si for trivselen på nattevakt.

Folk i arbeid, Helge ligger i det nye nettet og utøver fotostunt.

Alltid litt å styre med. Svein Olav og Helge monterer spribom på forseilene. Med vinden rett i rompa, kreves det litt utprøving for å få mest mulig stabil seilføring og minst mulig rulling ombord.

Etter flere dager uten fiskelykke, sitter Svein Olav slukøret og trekker inn snøret den siste kvelden før ankomst til Kapp Verde. Han har bøtta mellom beina til å legge de tomme krokene i. Plutselig kommer en flygefisk flygende og lander rett i bøtta! Endelig fiskelykke! Vi tok det som et hint fra oven og slapp flygeren uti igjen.

Sissel hadde rigga seg til med solkrem og lydbok, og hadde akkurat sovna på dekk da det kom en svær bølge. Måtte skifte alt fra topp til tå.

Vi er en smule skuffet over sydentemperaturen. Bikinien ligger fremdeles nederst i bagasjen. Nettene tilbringer vi i "Kvitsøybunaden" når vi har vakt. Vi pleier sitte 3 timer hver, det går fort med gode bøker.

Etter 7,5 dager i sjøen går vi inn i havna i Mindelo på øya Sao Vicente, midt på natta. Mange båter ligger for anker her, men siden vi har en del vind for tiden, legger vi oss i marinaen, som er helt ok.

Den karakteristiske fjellformasjonen på Sao Vicente, virker en smule kjent. "Tog dokker han?"

Cabo Verde er definitivt i Afrika, selv om de snakker kreolsk og har mye portugisisk påvirkning. Damer med svære korger på hodet er et vanlig syn. Folk er herlige, synd at det er mye fattigdom her. Utvalget i butikkene er veldig begrenset, men mye god fisk og grønt overalt.

Godt nyttår og bye bye!

2009-01-01T12:42:00.000-08:00

Nå er vi altså klare for avgang fra Las Palmas og har handla inn det meste for overfarten til Karibien de neste fem ukene. Massevis av god mat! Kommer an på om vi ikke er trillrunde når vi ankommer Tobago :) Det skal bli godt å komme ut på sjøen igjen. Vi har hørt fra de andre norske båtene som har gått over før jul, og det høres spennende ut!
Først går turen til Kapp Verde, som er en øygruppe utenfor Senegal i Afrika. Det tar ca en uke ned dit, og vi vil være der ca en uke, på øya Sao Vicente. Har sjekket været, og forholdene ligger til rette for en fin seilas. Sissel har klar sjøsykeplasteret for sikkerhets skyld. Deretter går turen over havet, til Tobago som er en av de sørligste karibiske øyene. Den overfarten regner vi med tar tre uker pluss.

Vi har bunkra mykje vatten.. 8 liter x 30, + 350 liter i vanntanken..

..mat for 5 uker med ingredienser til nybakt brød hver dag, egg, pasta, hermetikk, nøtter, poteter, bananer, skinkebokser, pølser, kaffe.. og et fenalår:)
JIPPI! Vi har fått mannskap ombord: Sissel Steinnes og Svein Olav Kristensen. Da blir det mer moro og søvn på oss.

Helge og Svein Olav monterer ny slepegenerator, så vi produserer strøm når vi seiler, ved hjelp av en propell som henger etter båten. I tillegg har vi et solcellepanel.

Svein Olav har skrubba sjøgress av propellen..

..alle har vært i arbeid hele dagene..

Nyttårsaften bestilte vi bord på sushibar, men vi var de eneste gjestene hele kvelden! Svein Olav likte maten :)

Nordmenn i syden på nyttårsaften. "But but, its not only only.." som Petter Solberg sier.

Vi ønsker alle et godt nytt år! Og så vil vi takke de hjemme for godt stell i jula!

Nå er vi altså klar for å krysse det nest største havet på kloden... i en båt bygget under et tre i en hage på Våland. HURRA!

Jul i heimlandet

2008-12-27T14:27:00.000-08:00

Siste uken i november lå vi i Las Palmas og gjorde båten klar til den store overfarten etter nyttår. Fløy til Stavanger 31. november, og 1.desember ble Daniel født i Kristiansund. JIPPI! Alt bra med mor og barn! Skjønneste ungen siden Jesusbarnet, sier Helge. Vi klarte jo ikke å vente i tre uker med å få lukte på ham, så det var avgårde første helga for å inspisere avkommet.

Grunn nok til å reise hjem på besøk!

Onkel Jone synes det står til. Daniel liker å bli holdt, har litt vondt i magen av og til.

Hele den ferske familien, bare hesten som mangler her. Vi feiret jul hos dem, sammen med Tronds foreldre og Jone. Kjempekoselig! Takk for oss!

Om få timer nå flyr vi tilbake til Las Palmas med Sissel og Svein Olav, som skal være mannskap over Atlanteren. Satser på å seile mot Kapp Verde like over nyttår.
Godt nyttår til alle hjemme og ute!

Las Palmas (Gran Canaria)

2008-11-25T08:41:00.000-08:00

Vi stå opp grytidlig, kl. 5 om morgenen igjen, for å ta opp til Las Palmas. Vi vil legge båten der når vi er hjemme i desember, der er kommunal pris på havna, så vi sparer 3-4000 kr på den turen. Klima i Las palmas er kaldere og mer regn, med det er også snillere med lakken, som ikke trives så godt i varmen.

Balansekunst. Mange rare fartøy å se..

Stranda i Las Palmas har flotte grafittimalerier.

Vi ligger til høyre her i bakgrunnen.

Puerto Rico (Gran Canaria)

2008-11-25T08:15:00.000-08:00

Havna i Puerto Rico. Byen består stort sett av hotellmonstre stappfulle av norske turister. Alle spanjolene snakker norsk, maten har norske priser, og havna er dyr. Vi hadde vel ikke ligget her hvis det ikke var for de kjekke bergensfolka på Endely, og det varme klima her i sør.

Arc-en. 240 båter som skal gå over Atlanteren sammen. Vi leier en 8-seter og tar dagstur til Las Palmas, nord på øya, for å ta farvel med Tempest og Las Primas. Vi glemte å ta bilder av folkene på kaien, desverre. Vi fikk et glass cava i hånden, og da ble det glemt. Vi fikk også vinket farvel til Good Mood som akkurat forlot havnen da vi ankom.

Men her er vi på restaurant om kvelden og spiser med Sten (Tempest) og mannskapet hans + alle tantene og onklene som er kommet fra Florø for å vinke. Eli (Endely) til høyre.

Resten av Endely-gjengen: Erik, Elisabeth og Bjørn Åge.

En annen dag, har fått smaken på sushi. Mmm.

Fra Las Galletas (Tenerife) til Puerto Rico (Gran Canaria)

2008-11-25T06:53:00.000-08:00

Hola, Victor! Thank you for your extreme generousity and friendlyness! You gave us a memorable stay in the harbour of Las Galletas!
Avskjeds-kakefest i Las Galletas. Viktor til venstre i bildet var utrolig snill! Senere på kvelden seiler Opportune og Ruffen avgårde mot Kapp Verde. Snufs!

Kl. 5 om morgenen halvannet døgn senere er vi på vei til Puerto Rico, sør på Gran Canaria. Soloppgang igjen.. :) Vi drar så tidlig for å unngå den sterke vinden som oppstår rundt de sørøstlige nesene ut på dagen.

Motorstopp underveis, heldigvis fin seilevind og ikke noe problem for Helge å mekke motor. Dieseltilgangen var tett.

Tenerife med nytt besøk.

2008-11-13T09:58:00.000-08:00

Far og Henny har kommet til Tenerife, etter en lang reise via Gran Canaria. Vi kunne ikke seile dem imøte pga de sterke motvindene. De blir med på grillfest med den norske bataljonen første kvelden, her er vi på kafe dagen derpå.

Vi leier bil så de får sett den flotte øya. Fleecejakkene kom godt med på i Teide-fjellene.

Fascinerende geologi, mye forskjellige mineraler og formasjoner..

..og fine fotomotiv.

Teide, det høyeste fjellet i Spania, i bakgrunnen.

Er vi i syden, så er vi i syden.

Konserthuset i Santa Cruz, ganske så imponerende bygg. Inspirert av palmeblader?

Eller?

Las Galletas er en sjarmerende havn, noe svell av og til. Men en småkoselig by med vanlige spanjoler i, ikke så mye turister.

Sånn går no dagan.. mye tid går "vekk" til prating. Og vi holder fremdeles sammen med de norske båtene Ruffen og Opportune.

Kveldsstemning i havna. Damen til høyre er engelsk, hun og mannen har seilt i fire år, og har gitt ut boka "On the nose", en skildring av diverse problemer som har skjedd underveis. Om kvelden spiller de klarinett og gitar i båten, som ligger ved siden av vår. Herlig!

Forberedelser til Karibien. Rune fra Opportune har vært på apoteket og kjøpt seg vaksine. Han må sette den selv, ingen av oss andre tør.

"Den siste suppe", et slags gravøl for samværet med Opportune og Ruffen. De seiler avgårde en av de nærmeste dagene, det blir rart, har holdt sammen siden La Coruna, nord i Spania. Good Mood, Tempest og Las Primas er i Las Palmas, og de ser vi nok ikke mer til heller før karibien. Kanskje ikke da heller? Motgang er i nærheten og vil nok gå sammen med Opportune og co.

Men ensomme blir vi ikke. Sissel og Svein Olav mønstrer på i januar og februar (Jippi!), og det er stor sjanse for at Endely og Rhapsody in blue skal krysse Atlanteren i januar.

Litt mer bilder fra Marit og Arnes besøk..

2008-11-13T09:22:00.000-08:00

Turen over til La Gomera startet bra, med fina veret, Helge i hengekøya og alle oppe på dekk..

..og mange hval på alle kanter. De har jo en tendens til å dykke når vi nærmer oss, i motsetning til delfinene som kommer og hilser på. Her er Los Cristianos, Tenerife i bakgrunnen.

Etter et par timer kom vi ut i en av de berømmelige vindtunnellene som oppstår mellom øyene, vannet ble spytta opp i styrbrønnen, ..

..og Arne fikk buksevann.

På tilbaketuren til Tenerife, er det roligere sjø, det blir backgammon-tid!

Øya La Gomera har vi vist litt fra tidligere, Magne etterlyser mer stoff om stedene vi besøker, men vi vil ikke påta oss jobben, vi er jo på ferie. Henviser herved til reisehåndbøker og Wikipedia :) Men vi synes i alle fall Canariøyene har mye flott natur og koselige byer, spesielt de som ikke er overturistifiserte. Kunne tenke oss å komme tilbake senere en gang for å gå mer i fjellet, det er massevis av muligheter her.

La Gomera og tilbake til Tenerife

2008-11-03T09:01:00.000-08:00

Etter en småtøff seilas over til La Gomera, leier vi bil med Marit og Arne, og kjører rundt på øya.

Været er ikke det store, kaldt og skyet på toppene, men fint lys til fotografering.

Mye varmere i sjøkanten. Her har vi pause i Valle del Rey, fina veret her!

Sånn så bilen ut! Liten og billig, 32 euro i døgnet.

Trollstigen a la Gomera. Folk har jobbet hardt her opp gjennom tidene, legg merke til terrassene i skråningene, enormt mye av dem over hele øya.

Vi seiler tilbake til Tenerife, Las Galletas, frisk vind men fra mye kjekkere retning (aktenfor tvers). Ikke så heldige med været når Marit og Arne var her, men mye god mat ble laget ombord! Mmm. Søndag 2.nov reiser de hjem, og vi rydder og vasker til Henny og far kommer ombord samme kveld.

Tenerife - La Gomera

2008-10-29T15:12:00.000-07:00

Etter Santa Cruz nord pa Tenerife, seilte vi sør pa øya, til Los Cristianos. Ligger pa fin strand, bader fra båten men der er MYE svell. Marit og Arne mønstrer på, og vi tar en natt i nabohavna, Las Galletas.
Med fine værmeldinger seiler vi avgårde mot nabooya, La Gomera. Vi ser en masse hvaler, men det blåser skikkelig opp når vi nærmer oss øya. Vi har skrytt av at vi aldri får vann i styrbrønnen, men det blir løgn pa denne overfarten! Vi får bøttevis med vann i fleisen, og er dyvåte og halvskremte når vi kommer fram til havna i San Sebastian, La Gomera. Men båten er trygg og stødig, så det var egentlig ikke fare på ferde, men litt slitsomt.
Hvem hadde trodd det var sånn å seile i syden? I morgen skal vi leie bil og utforske denne flotte øya.

STATUS og planer videre

2008-10-19T11:48:00.000-07:00

Vi kommer til å seile rundt på kanariøyene til den 30. nov., da flyr vi hjem fra Gran Canaria. Vi er hjemme hele julen (litt i Kristiansund og duller med barnebarnet og foreldrene), reiser tilbake hit 28. des. Da kaster vi loss og seiler til Kapp Verde-øyene (vest for Senegal, Afrika). Vi har bestemt oss for å krysse Atlanteren likevel! :) Så neste stopp etter Kapp Verde blir sannsynligvis Trinidad. Derfra seiler vi nordover i Karibien, og krysser Atlanterhavet mot Europa, via Azorene til neste sommer. Satser på å være hjemme i løpet av juni-09.

Skulle noen av venner eller familie være fristet til å være med å seile på Kanariøyene eller noen av de andre strekkene, så ta kontakt!

Madeira - Tenerife

2008-10-19T10:12:00.001-07:00

Madeira er en nydelig øy.

Vi drar opp til botanisk hage for å hente løyve til å besøke øya Ilhas Selvages som er naturreservat. Øya ligger ca halvveis til Tenerife. Her er Hilda fra "Ruffen" og Markus fra "Motgang". Vi må jo ta en tur i parken med det samme, mye fint å se selv om blomstringen ikke er på topp..

..bl.a. kaktuser..

..og fine "Larsons gale verden"-palmer.

Vi leier to biler, og gjengen fra Motgang, Ruffen, Good Mood + oss har tenkt å gå i fjellet. Det er ingenting å si på naturen..

Men etterhvert som vi kommer opp i fjellet, tetner det til med tåke. Men det er ingen hindring for å ha det gøy.

Vi passerer liten landsby på nordsiden der de lager tortillas med hvitløkssmør og grilla brett-ut-høner. Nam! Middag for to til 8 euro :)

Vi seiler fra Madeira sammen med "Ruffen", som har tatt dette plakatbildet av oss.

Vi kjører 4 timers-skift, og her har jeg nettopp våknet av at Helge snorket på vakt. Vi setter på klokken, så vi kan duppe av litt, det er ingen andre båter på havet enn oss og Ruffen. Dersom vi ser lyset av en annen båt, går det minst 20 minutter før den nærmer seg oss, så det føles greit å duppe litt. Men snorksove.... det får han ikke lov til.

Her kommer vi til naturreservatøya, etter halvannet døgn.

Vi kaster anker i bukta ved naturforvalternes hus. Steffen og Hilda svømmer bort til oss, men vi føler oss ikke trygge på ankerfestet her, steinbunn, og rare lyder i kjettingen. Vi har avstemning og bestemmer oss for å dra videre til Tenerife, det er mindre enn et døgn igjen.

Her ser vi Tenerife, og "Ruffen" til venstre i bildet. Vi er kjempehappy, har hatt vår beste seilas hittil, (i tillegg til Biscayabukta-turen) med vinden rett fra babord halser, og utstyret fungerer perfekt. Litt mer medvind siste dagen, men det gikk veldig fint. Varmt og godt! Legg merke til skydotten over Teide, det høyeste fjellet.

Fjellet Teide på Tenerife i bakgrunnen. Vi har truffet en ny norsk båt i havnen, "Ejdern". Den over 100 år gammel, og eies av John Håkon fra Lyngør. Han har med seg tre kamerater, men han blir med til Teide for å bedrive fjellklatring. Meg og Helge går en god tur til en fjelltopp i nærheten.

Vi går over skylaget, ca 3000 moh, og temperaturen er nydelig for gåtur.

Vi ligger i Santa Cruz, Tenerife og kommer nok til å være her et par dager til, "Opportune" er på vei hit, og det er jo gøy å treffe igjen "gamle venner".

Madeira

2008-10-10T12:06:00.000-07:00

Vi legger oss først til i en paradisbukt som heter Baia d-Abra, nord-øst på Madeira. Her er 25 grader i vannet, azurblått vann, og vi snorkler og svømmer på besøk til hverandre. En av få strender på Madeira. (Får deseverre ikke lastet opp bildene fra bukta, dårlig nettverk i denne byen.) Vi går tur i fjellet her, og blir omringet av gekkoer. De kom bort til hånden for å tigge, det har vi aldri opplevd før, de pleier helst å stikke av. De likte godt plomme.

Fin natur og utsikt. Gikk sammen med mannskapet på "Endely" fra Bergen, tre kokker og en servitør.

Ankomst Funchal, "hovedstaden" på Madeira. Madeira er en grønn øy, mye skyer over fjelltoppene her. Bergenserne følte seg helt hjemme når vi ankom.

Vi gikk fra paradisbukta Baia d Abra under dramatiske omstendigheter et par timer før dette bildet. Det blåste kraftig opp om natta (30 knop), og ankeret vårt løsnet, så vi befant oss plutselig langt fra land i mørket. Vi så jo lyset fra de andre båtene som lå for anker, så vi våget oss inn i bukta igjen og hiver ut ankeret på nytt. Men vi får ikke feste, og plutselig tar en vindråk oss, og baugspydet hekter seg fast i "Opportune", drar den med oss bort i en fransk båt, og de får oss på den ene siden og Opportune på den andre. Rekkestøtter brekker som pinneved, og ankerkjettingen til Opportune ryker. Leikaren slipper uskadd, men vi ble ganske sjokka. Det koster oss noen småpenger til reparasjon av den franske båten, men det kunne vært mye verre. Ingen skada, ingen over bord :)

Kokkene ombord i Endely lager en fantastisk grillfest til alle de norske båtene på kaien i Funchal. Beste maten så langt på turen!

I dag har det vært late- og fixedag, og i morgen er det tur til en av fjelltoppene på Madeira.

Cascais (ved Lisboa) til Porto Santo

2008-10-05T13:25:00.000-07:00

Porto Santo er en liten øy like nord for Madeira. Her er gratis internett på torget, men vi får desverre ikke til å laste opp bildene av en eller annen grunn.

Fem norske båter er vi som går ut sammen fra Cascais; Opportune fra Alta, Ruffen fra Stavanger, Tempest fra Florø, Endely fra Bergen, og oss. Det blåste frisk bris fra starten, og i løpet av natten steg det til stiv kuling. Vinden var fra nordøst, altså medvind, og med tung sjø fra nord, ble det mye rulling. Dette værsystemet holdt seg gjennom hele turen, med litt økning og minking av vinden.Etter første natten kalte vi opp de andre båtene og sa at vi legger om til en nordligere kurs, for å få mer komfortabel seilas. Med to rev i storseilet og klyveren oppe, var båten stabil, og vi hadde to komfortable døgn på havet. Vi føler oss trygge ombord, båten har bevist at den tåler mye bank. Bølgene bryter nesten aldri inn over dekk, og styrebrønnen er tørr. (Andre båter har hatt mer mer problemer med dette enn oss).

Litt dempet stemning ombord siden vi dro fra Grete og Arvid, som nettopp kom til Lisboa.

Nettene er beksvarte, uten måne og stjerner. Vi hører bølgene mer enn vi ser dem. Bortsett fra morilden, da, som lyser i kjølvannet og på bølgetoppene når de bryter. Vi kjører 4-timers skift, og sover i stikk-køya som vi har polstret, den er som en kokong, fin å rulle i.

Siste døgnet sviktet hoved-autopiloten, og vi måtte legge om kursen dersom den lille "vikaren" skulle greie strabasene. Altfor tungt for oss å styre selv med bare to mann ombord i det været. Så det ble rulling igjen siste døgnet, med kurs rett mot målet.

Vi så to havskilpadder ved båten, og hadde selvfølgelig besøk av delfinflokker. Ellers var det så mye bølger at det var vanskelig å få øye på evt. dyreliv. To av de andre båtene fant blekksprut på dekk, og en fant en flygefisk.

Menyen underveis består av portugisiske ferske pølser, fransk spaghetti bolognese, gresk salat, nybakt brød (som var perfekt stekt, siden de hadde rullet fram og tilbake i ovnen under hele stekingen), tysk grønnsakssuppe, frukt, kaffe, norsk brunost og kaviar, svensk kavring, og litt sjokolade fra Spania.. skikkelig internasjonalt kjøkken, og appetitten er på topp. Vi er heldige, for ingen av oss har problemer med sjøsyke.

Vi bruker 89 timer på den 490 sjømils- turen fra Cascais.

Porto Santo har flotte strender, fin liten by, og en spennende, røff natur. Mye palmer og greier. Vulkansk øy, ikke så grønn som Madeira. Andre kvelden her er det premierefest på kaien for TV-serien som "Opportune" produserer for TV-innlandet og TV-nord. Tre av episodene har allerede gått på lokal-tv og de er veldig bra.

I morgen seiler vi videre til Madeira.

PS: Vi har fikset autopiloten, etter noen timer med mekking løste et slag med hammeren hele problemet :) Det var en hydraulisk tilbakeslagsventil som hadde hengt seg opp.

I dag går vi til Madeira..

2008-09-29T02:45:00.000-07:00

..med blanda følelser. Grete og Arvid kommer til Lisboa i kveld, men vi må bare henge oss på de andre båtene som går over. Litt bittert, men fem døgn i havet, da er det godt å ha kontakt med andre på sjøen. Folk har lagt her i to uker og venta på været, og er veldig utålmodige etter å gå. Vi klarer ikke å holde dem tilbake lenger, nå når værøyet endelig er her.
Men her er litt fra siste uken:

Grillfest på stranda midt i Cascais by. Mannen i forgrunnen er østerriker, verdens mest uheldige seiler, nå har han ligget to måneder og ventet på maskindeler. Han har også falt i sjøen fire ganger under seilas, og han seiler alene. Han har finurlige innretninger for å komme seg opp igjen, i stedet for å binde seg fast ombord. Har utrolige historier å fortelle. Båten hans ble satt på sjøen igjen igår, og den tok inn vann, for han hadde glemt å sette i bunnproppen..

Vi hadde en tur til Lisboa, her er et par bilder fra Turids besøk på Museum for moderne kunst, som kan anbefales for interesserte. Helge gikk på maritimt museum.

Strømpebukseskulptur. Ganske kul, fylt med isoporkuler.

Det kjente bakeriet i Belem, Lisboa. Vaniljekakene deres er en slager, de selger vanvittige mengder hver dag. Gode med kanel og melis på, noe for oss kakemonser. Vi klarte tre hver på rappen, før vi ble litt kvalme.

Bunkring av mat til overfarten. Det er et svært handlesenter her, Jumbo (a la obs), der har de alt, til og med skikkelig godt grovbrød! nam..

Siste værmøte før overfarten. Vi blir sikkert 5-6 båter som går i dag, ingen vil vente til i morgen. Sukk..
Neste oppdatering blir fra Madeira, så snart vi kommer på nett. Minst 5 dager til. Klemmer til hele slekta, og venner, vi GLEDER oss til å komme hjem i desember!

Vilagarcia, Santiago de compostela, Isla, Bayona, Nazarè, (Batalha og Fatima), Berenga, Peniche, Cascais.

2008-09-21T06:53:00.000-07:00

Oioi! Lenge siden siste oppdatering! Det er travelt å ha ferie! Her er litt fra Spania og Portugal.

Vi ligger i en fin marina i Vilagarcia. Byen ligger litt langt inne i fjorden, men vi trenger seilmaker og det er også et fint utgangspunkt for pilgrimsturen til Santiago de Compostela. Pluss, det var en god havn da det ble full storm en natt. Vi var blitt varslet og lå trygt inne i havna, men vi så i avisen at det gikk ikke like bra med alle.

Lørdag 6. September tar vi toget til et lite sted to mil øst for Santiago de Compostela, der pilgrimsruten går gjennom. Fine naturopplevelser underveis.

Vi som går, har forskjellig mening med prosjektet, men alle er enig om at det er en flott tur, og til ettertanke.

Vi er stort sett lettvinte turister, vi treffer pilgrimere som har gått i to uker, og dette er en viktig begivenhet i livet for dem. Det star utgåtte vandrersko og staver langs veien.

Velferd underveis.

Steinkunstner har verkstedet sitt et sted langs ruten. Mange festlige figurer.

Pust i bakken.

Framme. 2 mil gikk greit, noen såre bein, ett gnagsår og en søvnig mann.

En bitte liten del av Santiago de Compostela. Mye barokk krumeluring både på eksteriøret...

..og dette er jo bare en brøkdel av interiøret.

Vi seiler videre i lykkelig norsk armada i fina veret..

..til Islas Cies som er et par øyer med naturreservat (det er reservat på de fleste øyene her, for det er så få av dem) og nydelig badestrand. Her er det bading og sandvolley på noen. Andre bare soler seg og går tur på de oppmerkte stiene. Om kvelden er det bursdagsselskap for Hilda i ”Ruffen”, alle bidrar så vi har skillingsboller, bløtekake og brownies.

Vi heiser anker neste morgen, og går inn til Bayona (fin liten by, det var visst her Colombus landet etter å ha ”oppdaget” Amerika. Vi bare bunkrer diesel og setter sørover nesten uten vind for å komme nærmere Lisboa, der vi skal treffe ”ungene” (21, 24 og 32 år he he). Her raker fiskerne etter muslinger og knivskjell.

Delfiner som leker med båten er daglig kost her nede, men vi blir like begeistra hver gang. Vi går to dager i strekk, og når natten faller på, ser vi delfinene som lysende raketter pga morilden rundt dem, det er helt magisk, men umulig å fange på bilde.

Hvor mange solnedganger går det an å ha i en blogg før det blir helt patetisk? Blås i det, her er en til ☺ Etter dette bildet mørknet det, pluss det ble tett tåke som vi gikk i fram til 12-tiden neste dag. Takk og pris for radaren!

Vi blir beskyldt for å ville starte 3. verdenskrig når vi ankommer havna i Nazarè ut på kvelden. Vi har glemt å kjøpe portugisisk gjesteflagg, så vi ankommer med det spanske. Dagen etter leier vi bil, rydder og skrubber båten og henter ungene på flyplassen. Trond er ikke i form, så vi lar ham lide i fred og kjører på oppdagelsestur i området.

Jakt på firfisler i furuskogen, der vi stoppet for å se hvordan de tapper sevje, storproduksjon av det her. Vet ikke hva det brukes til.

Vi kjøper peanøttkjeks av denne damen. Denne byen er visst interessant for antropologer, for her holdes det på tradisjonene. Både når det gjelder klær og tyrefekting. Mange av de eldre kvinnene bruker denne typen skjørt og skaut, og det skulle være tyrefektingsshow i byen den kvelden.

Trond kvikner til ut på kvelden, så det blir strandtur.

Restene etter orkanen Inga treffer kysten i Portugal. Hele kysten nedover her er stort sett bare strender.

Mektig naturopplevelse på fyret i Nazarè.

Jone danser med måker.

For mye vind på havet, så vi kjører tur med leiebilen. Først opp til byen Bathalba, der er en flott kirke som ble bygget som takk til Jomfru Maria for at 5600 portugisere vant krig mot 30 000 spanjoler.

Sånn går no dagan. Skulle kjøpe solbriller i dag, men endte opp med våtdrakter, skimboards, bager ++ i stedet, og Helge fikk seg endelig nye sko. Prisene her er det ingenting å si på, kun havneavgiftene og dieselen er dyrere enn hjemme.

Så er det videre til flotte grotter i Fàtima med stalagmitter og -titter.

Dag på stranda. ”Ungene” leker med drage....

... bølgene....

.. og de nye skimboardsene...

..de var heldigvis billige, for det var ingen stor suksess.

Vi seiler fra Nazarè til Berlenga-øya, og vi har besøk av flere delfinflokker.

Jone tester undervannskamera fra gummibåten.

Og så tester han solkremen.

Vi ankommer Berlenga, og legger oss for anker på trygg avstand fra klippeveggene.

Berlenga er en eventyrøy, med fortet Sao Joao Baptista fra 1700-tallet, flotte klippehuler og måkekoloni.

”King of the castle” har laget en svær fiskegryte med grønnsaker til oss, vi spiser oss forderva. Jenta til venstre tok seg av oss. Borgen var som et fristed. Maren og Trond leier seg et rom der for natten, for det blir en del rulling der vi ligger for anker.

Alle har kjøpt seg våtdrakter, og det er bra, for det er kaldt i vannet.

Ikke koraller som i tropiske strøk, og heller ikke tang og tare, men mye fisk å se på.

Familien frosk. Lekkert?

Vi forlater øya Berlenga.

Peniche, by. Vi ligger godt for anker innenfor moloen. Det er deilig, for det var ganske mye svell ute på øya, vi sov dårlig der.

Ungene tar bussen til Lisboa og går i dyrehagen, mens vi gamle tok en ni timers tur ned med båten. Her passerer vi Cabo Roca, nesetippen på portugal, før vi runder inn mot Lisboa, Cascais.

Cascais er en fin by med en råflott marina.

Tur til Lisboa, Expo-området, der verdensutstillingen var i -98. Ja vi tok heis.

Og så var vi i akvariet, og fikk endelig se en månefisk i helfigur. Vi har bare sett ryggfinnen på dem på havet. Maren og Trond tar flyet hjem grytidlig neste morgen.

Jone har en dag ekstra, og vi hiver oss med til klatreveggen, sammen med folka fra Ruffen, Opportune og Las Primas. (Las Primas er båten til to kusiner, der hun ene er fra Randaberg. Navnene kommer senere :))

Kommer an på om ikke han har fått seg en ny interesse. Om kvelden har vi fest på stranda med ca 15 båter fra skandinavia. Kl. 4 om natta tar Jone taxi til flyplassen.

Gjestene har dratt, ankrer opp ute i bukta sammen med de norske båtene. Klesvask og fina veret. Og legg merke til at Helge har montert solcellepanel ☺

Corme - Camaritas - Muros - Vilagarcia

2008-09-05T06:07:00.000-07:00

Vi har ligget for anker utenfor småbyer nedover, her er Muros, byene likner litt på hverandre, og landskapet er veldig likt Ryfylke. Bortsett fra litt palmer ++

De norske jentene på tur til "Dalsnuten". Guro, Hilda, Turid og Eva (fotografen på det siste). Båtene ligger for anker nede i bukta. Godt å røre litt på seg!

Jenter på tur ser fine blomster..

Vi holder sammen med "Ruffen" fra Stavanger og "Opportune" fra Alta, her i vindstille på vei inn til Vilagarcia. Har det gøy sammen, mye spill og løye.
Vi ligger i en lun marina i Vilagarcia. Og det er godt, for i natt har det vært storm ute i havet.

Heldigvis er det gode værmeldinger som vi laster ned fra nettet.

Og i morgen skal vi alle dra opp til Santiago de Compostela, og gå pilgrimstur :)

La Coruna - Corme

2008-08-31T07:26:00.000-07:00

Noen stemningsbilder fra La Coruna som er en ganske stor by med ryddig og fin havn. Så klart i sjøen at du kan bade i marinaen.

Skipperen strammer klyverskjøtet.

Fokkeslasken i arbeid med "fallet"...

.. så plutselig brytende sjøer inn fra styrbord side, så vannet står opp til leggen på babord side.

Her ankommer vi Corme, moloen i forkant. Vi ligger for anker bak denne. Herlig liten fiskerlandsby, med nydelige små hus blanda med 70-talls "nybygg".

Vi ankommer Corme og dropper anker sammen med "Ruffen" fra Stavanger og "Opportune" fra Alta. Ingen turister her, bortsett fra noen få seilere.

Nytt og gammelt i Corme. Vi gikk skikkelig fjelltur opp til vindmøllene.

Stabbur til speking av skinke og sånn.

Kjekt med paraply i sola!

Dolly Parton var her?
Spesielle steinformasjoner i dette området.

Bibelsk solnedgang over Corme.

Seilasen fra Corme til Camarinas, der vi ligger nå.
Bildet er tatt av "Opportune", som vi seilet sammen med.

Biscaya ☺☺ !!!

2008-08-27T09:54:00.000-07:00

Vi blir liggende 6 dager i Brest og vente på vær til å krysse Biscaya. Det er som en norsk høst. Regn og kuling fra sørvest. Det ligger flere langturseilere i havna, vi treffer flere av dem daglig. På havnekontoret der det er internett-tilgang får vi oppdaterte værprognoser, som stort sett går på vindstyrke og retning. Vi trenger finvær i 3 døgn for å komme over.

Det er noe magisk med Biscaya. Bukta ser ut til å være en magnet på dritvær og det at havbunnen brått går fra 4000 meters dyp til litt over 100, kan skape svære bølger. Alle har hørt skrekkhistorier og de får ekstra næring i år med det været som har vært i sommer.” May be September is better “ sier fyren på havnekontoret, men forsikringen vår aksepterer ikke at vi krysser Biscaya etter 15. September.

Torsdag 21. august ser bra ut. Vinden skal gå på vest og det kan vi leve med.
Vi fyller opp lageret med sjokolade ( og mat ), surrer fast 4 kanner med 80 liter ekstra diesel på dekk, samt lettbåt og alt annet som kan finne på å blåse på sjøen.
”Good Mood” www.langturseilas.no fra Ålesund, som har ligget ved siden av oss drar samtidig som oss. Klokken 11 om formiddagen er en god tid å starte på, da får vi den kraftige tidevannsstrømmen med oss ut gjennom fjorden fra Brest.

Med vinden imot og strømmen med blir det bratte bølger der fjorden er smalest. Vi stamper opp og ned, kjører baugen inn i neste bølge og så opp igjen. Det ser ikke ut som vi har fremdrift i det hele tatt, men GPSen viser at strømmen fører oss utover med 6 knop, så det er bare å henge på. De første 5 timene må vi holde en litt vestlig kurs for å komme utenom et stort rev som stikker ut i havet. Det tøyer tålmodigheten for vi må seile nokså bratt opp mot vinden, og det er ikke skuta vår så god til.

Men så runder vi fyret, legger kursen på 208 grader ( sør-sørvest) og med vinden på tvers og fulle seil bærer det sørover. Det blåser friskt hele natten og vi gjør god bør, over 7 knop. Ikledd varmekjeledress og lue skifter vi om å styre/sove. På radaren ser vi regnbygene komme drivende inn fra vest, men de fleste går bak oss. Det skulle være en måne et sted, men det er så overskyet at natta er svart som en sekk. Kjekt å ha lyset fra ”Good Mood” å feste øynene på. Om morgenen klarner det opp. Skikkelig soloppgang og greier. Det blir en flott dag på sjøen, med god bør. Plutselig ser vi en stim av sardiner som skyter opp av vannet, og like etter følger tunfisken som jakter på dem, i fritt svev. Vi henger ut en dorg med en kraftig svenskepilk i enden. Like etterpå blir vi oppkalt på VHF av Ålesundsbåten at ”no har oss fått tunfisk”. Vi mister krok og snøre. Gjett om Helge skal snope nytt fiskeutstyr når vi kommer fram..

Tredje dagen får vi havblikk og går for motor. Vi leser og soler oss, og får endelig ”sydenfeeling”. Sjøen får en fantastisk blåfarge, og i løpet av dagen dukker det opp en flokk med finnhval, som vi følger med på i kikkerten.

Landkjenning, men det er et halvt døgn igjen før vi er framme i La Coruna, Spania.

Om kvelden lyser morilden opp kjølvannet av båten, og vi får besøk av flere delfinflokker. Vi ligger framme på baugen og lyser på dem når de leker rundt båten. Kamera nektet å samarbeide i mørket, så vi har bare dette ene bildet.

JIPPI! Kl. 04:30 natt til søndag er vi framme i havna i la Coruna, og er kjempeglade at vi endelig har kommet over Biscaya, det var en naturopplevelse av de store.
Stuper i seng og sover til langt på dag.

Mmm! Vi fikk et svært stykke tunfisk av Ålesundsgjengen, da de kom seilende i havn ut på dagen. De hadde også svømt med en svær månefisk midt ute i Biscaya.

I havna treffer vi også båten ”Ruffen” fra Stavanger, med Hildegunn Benoni(?) og Steffen Skår Størseth, som skal seile et år. En annen båt er fra Alta, www.sy-opportune.com der er Rune Somby kaptein, og han har med seg Guro Gjestevang fra Toten og Eva Heimen fra Moldetraktene. De har planer om å seile til Antarktis, og skal produsere tv-program som de har solgt inn til lokal-tv i Toten- og Altatraktene. Det blir fellesgrilling på dekk om kvelden ☺ Kjekk gjeng!

Fra Trèquier til Brest, via L Aber Wrac..

2008-08-20T10:07:00.000-07:00

Vi har hatt en dalende temperaturkurve siden vi dro fra Stavanger. Savner polvottene og stillongsen. Dette blogginnlegget blir litt kort pga dårlig internett i havna.

Innløpet til elva L Aber Wrac, som er et flott sted med masse seilaktiviteter osv. Det var den dagen med fint vær.

Her lå vi for anker i flere netter, fremdeles i L Aber Wrac.

Som inngrodde B mennesker sliter vi litt med tidlige morgenseilaser,men her er vi altså avgårde klokka 6 for å få medstrøms rundt neset til Brest.

Vi kommer til Brest, stor havn. Treffer kjekk familie fra Ålesundstraktene: Elia, Reidun og Stian. De har også med seg far og en kamerat, men de har vi ikke bilde av. De skal være borte i flere år.

Vi venter i denne havna i snart en uke, sammen med flere andre langferdsbåter. Håper på et stabilt høytrykk snart, slik at vi kan krysse Biscaya.

Le Havre - Guernsey - Trèguier

2008-08-10T10:09:00.000-07:00

5. til 10. august.

Etter noen dager i Le Havre, går vinden på nord, og vi planlegger et lengre strekk mot Brest. Helge bruker mye tid på å finne ut av rette avgangstidspunkt osv i forhold til tidevannet.

Jukselapp. Tjukke piler betyr STERK strøm. Tallet til venstre er klokkeslettet. Det gjelder å utnytte strømmen, så vi får glede av den istedet får å stampe imot.

Tidlig avgårde fra Le Havre, vanskelig å få skarpt bilde i mørke på sjøen.

Trøtt mann og fin soloppgang.

Den hvite prikken er det kjente fyret på Cap de la Hague, dette området er mellom Cherbourg og kanaløyene med Alderney, Jersey og Guernsey. Her er det enormt med strøm, sterkeste i kanalen, selv om det ikke viser på bildet. På det meste var vi opp mot 12 knop under seil (vanligvis 5-6). Det var da vi ringte Arvid og spurte hvor fort skøyta hans gikk ;)

Flotte skyformasjoner, dette bildet er til ære for Anne Berit, minner om tekstilbildene dine.

Ettersom mørket faller på, får vi motvind, motstrøm og vi har 1 knops fart. Hadde tenkt å gå hele natta, men finner ut at vi tar inn til Guernsey i stedet.

Ligger for anker i bukta ved marinaen i St. Peters havn første natta. Her får Helge liv i vinsjen for å få ankeret opp igjen.

Neste dag går vi inn i havna, Guernsey er en flott engelsk øy med egen valuta, eget flagg og stolte englendere. Og så litt miljøbilder:

Vi forlater Guernsey tidlig en morgen.
Frisk og fin seilas hele dagen, Turid ser en delfin ved båten, vi kommer fram tidligere enn beregnet til Trèguier på Franskekysten.

Vi går halvannen time oppover en idyllisk elv for å komme til den lille, utrolig skjønne byen Trèguier. Forstår at en kan bli frankofil! Noen bilder derfra:

Steikje fine gardine!

Uvant å måtte bære maten sin hjem! Sykkelen falt på sjøen i Le Havre, litt mye bølger på flytebrygga :(

Ser en båt med dette navnet, og tenker at det må være en danske eller nordmann som eier den. Men det viser seg å være en fransk kunstner og samboeren, som er bibliotekar. De har dilla på filosofi og spesielt Søren Kierkegaard.

Cristina t.h. snakker godt engelsk og kan mye om norsk litteratur. Serge kunstneren i midten. Eieren av en nabobåten t.v. spanderer vin.

Christina og Serge er utrolig skjønne mennesker, inviterer oss ombord i båten sin om kvelden, og på sightseeing neste dag. Vakre kirker er det flust av. Denne heter altså "St. Gonorè" på folkemunne. Dere skjønner sikkert hvorfor.

Trygt og godt.

Gave fra Serge, et trykk av hans oljemaleri, inspirert fra klippene i Normandie, der han kommer fra.

Pannekaker med bacon fikk vi så lyst på.. Dagen før spiste vi både lunsj og middag ute, det kan vi jo ikke holde på med når vi skal være borte ett år..

Hilsen fra Kristiansund

2008-08-03T12:35:00.000-07:00

Maren og Trond har slått til og her er første bildet av barnebarnet vårt som skal komme før jul. Jippi!

Her er barnets far, Trond (til høyre)..

..og barnets mor, Maren.

Dieppe og Le Havre

2008-08-03T12:11:00.000-07:00

Gjestehavnen i Dieppe, vakker by..

.. med god fransk mat og vin..

..fine klipper..

.. romantisk solnedgang.

Og en trøtt kaptein når vi seiler ut neste morgen.

Broderlig fordeling av snopet. Helge sitt til høyre. Han er i full gang.

Begge bildene overfor er fra Le Havre, og er tatt på nøyaktig samme sted med 6 timers mellomrom. 8 meters tidevannsforskjell! Krever mye planlegging å få det til å klaffe med tidevannsstrømmene som kan være flere knop. Og en kan ikke komme i alle havner når som helst.

De siste to dagene har lavtrykkene stått i kø med kuling og regn, men fint innimellom.

Fra Seebrügge til Dunkerque, og så til Boulogne.

2008-07-29T14:57:00.000-07:00

Containerskip lastes i havna, idet vi seiler ut fra Seebrugge. Lite kjekt å treffe disse “monstrene” i trafikkårene på havet.

Tam ta tam! Det belgiske gjesteflagget byttes ut med det franske, idet vi går inn til Dunkerque.

Et ungt par fra Oslo som har solgt det de eier og kjøpt en båt (Maxi 95, Arne og Marit!) som de skal seile rundt jorda med i løpet av tre år.

Ut fra Dunkerque, mange fine fyr underveis. Lyset er flott her langs kysten. Litt a la Turner, for de som har greie på kunsthistorie. Vi har en vanvittig flott dag på sjøen, steikende sol, og tidevannet dytter oss avgårde. Vi ser tre svømmere med følgebåter som krysser kanalen fra England!

Her er vi akkurat kommet til havna i Boulogne. Det kom et plutselig styrtregn med lyn og torden. Helge prøver å stå midt i den dyvåte buksa, for ikke å komme borti den.

Boulogne-havna, litt illeluktende, ellers grei havn. Tidevannsforskjellen er på over 5 meter.

Her har Helge tatt bilde av meg. Det er meg som står på broen.

Gamlebyen i Boulogne er deilig, med blomster, gamle bygninger, boccia-spillere og selvfølgelig god vin og mat.

Zeebrugge og Brugge

2008-07-27T01:14:00.000-07:00

Helge har funnet skipsbutikken fra sine våteste drømmer. Kjøper nytt riggtau, fikk litt skrekken da bom-innhalertauet røk i nordsjøen. Her er det spleising på gang.

Snobbete flott havn i Zeebrugge, med alt som vi måtte ønske.

Skjønneste bobilen ever!

Lørdagskvelden tar vi bussen til Brugge, en fantastisk flott by! Japanerne kommer hit for å gifte seg, og det kan vi forstå.

Pizza og spaghetti Bolognese i Brugge.

Nå er det søndag 27. juli kl. 10.20, så nå må vi komme os ut av havna for at det skal passe med tidevannet. Ciao!

Borkum i Tyskland til Zeebrûgge i Belgia

2008-07-27T00:54:00.000-07:00

Mange flotte hollandske båter i Borkum.

Havnesjefene i Burkana-havn i Borkum. Herlig hippiepar som har seilt i mange år tidligere. Vi ligger her til onsdag den 23. juli og venter på været.

Endelig sommer! Vi setter avgårde grytidlig, får en nydelig dag på havet.

Helge med nasen i datautstyret.

Vi fortsetter seilasen om natta, litt utålmodige etter all ventinga. Sover på skift.

Neste dag soling på dekk. Lange perioder der vi er alene på havet, andre ganger passerer vi trafikkårer, med masse svære båter, så det er nesten litt nifst å krysse.
Inn til Zeebrugge får vi sidestrøm, så litt action å få nok høyde til å komme inn i havna. Vi må venne oss til tidevannssystemet.

Fra Helgoland til Borkum

2008-07-22T06:57:00.000-07:00

Torsdag 17. juli. Vi går fra Helgoland kl. 05.30 om morgenen og legger kursen godt nordover for å få vinden fra siden. Det blir blir en del kryssing og tung sjø før vi runder fyret inn mot Borkum. Der får vi både vinden og tidevannet med oss, og surfer inn i 9 knops fart i 2 timer, herlig! Sandbankene her går flere mil til havs, så vi må seile etter staker og lykter lenge før vi ser land.

Burkana havn, drevet av herlig hippiepar. Her lå vi i full storm natt til i går, værfast i flere dager.

Øya og byen er småkoselig, lave hus, ser ut som modelljernbane-by. Mange kurhotell, syklister. Her er gjerdet laget av hvalbein. Borkum var tidligere hvalfangerby.
Etter stormen ser det ut til at vi skal få bra seilevær (ikke vestavind), så vi satser på å starte i morgen tidlig (23. juli), så ser vi hvor langt vi kommer.

Mer fra Helgoland

2008-07-22T06:35:00.001-07:00

14. til 17. juli. Helgoland er en flott men værhard øy.

God havn.

Havsulekoloni.

Å Helgoland!

2008-07-16T00:27:00.000-07:00

Her er det trivelig. Små sjarmerende hus, og vi venter på en brukbar vind til å komme oss videre. antakelig tar vi av kl 04.00 natt til torsdag.

Tirsdag 8. til onsdag 9. juli

2008-07-09T11:42:00.000-07:00

Vi går fra Hvide Sande ca kl. 14.30 og har tenkt oss til Helgoland, ca et døgns seilas. Masse strøm, store bølger, feil vindretning, regnbyger, lyn og torden blir det underveis.

Kjekt med radar. Legg merke til det kraftige lavtrykket som kommer sigende inn bak oss.

Vi fikk tatt inn klyveren, så kom kulingen, og regnet...

..men himmelen etter et skikkelig sommerlavtrykk er nesten verdt bryderiet..

Kjempe vindmøllepark i havet utenfor Esbjerg. Litt ekkelt å seile når vi vet at det bare er 2-8 meter vann under kjølen, så langt til havs.
Vi søker havn i Esbjerg, godt merket led (takk og pris for datateknologien!), surfer inn på bølgene med 2,5 knops motstrøm. I havn kl. 3 om natta.

Fra Thyborøn til Hvide Sande

2008-07-09T11:21:00.000-07:00

Søndag 6. til mandag 7. juli.

En frisk dag på sjøen, til tider fin seilevind, ikke så varmt, men nok til å nyte livet.

Et flott lys når vi går inn til havna i Hvide Sande etter ca 9 timer på sjøen.

Masse fisk i sjøen her.

Rusletur I fisker- og turistbyen.

Utforsker tidevanns systemet, har nettopp hatt besøk av et par fra Nederland som viste oss mange kjekke steder.

Havna “vår”.

Det var bare så fine farger..

Egersund -endelig farvel!

2008-07-09T10:54:00.001-07:00

Fredag 4. til lørdag 5. juli
Etter 3 dager med fantastisk vær, besøk og visefestival i Egersund, setter vi nesen sørover på ettermiddagen. Så varmt og fint at vi soler oss på dekk hele turen. Har tenkt oss til Rasvåg (Hei, Einar!) eller til Lista.

Her er Lista, men det er blitt så fint på sjøen at vi bestemmer oss for å fortsette og ta rett over til Danmark. En smule utålmodige, siden det ble så mange dager i Egersund.

Nattseilasen var flott! Mørkt I et par timer, så lysnet det igjen. Dårlig med vind, det blir motorgåing.

Igjen en dag med soling på dekk, hva skal vi med syden? På vei inn til Thyborøn etter et døgn i sjøen. Typisk dansk?

Grei havn i Thyborøn, ligger ved en perle av en båt, som heter “Perle”.

Egersund - Thyborøn - Hvide Sande

2008-07-08T03:22:00.000-07:00

Alt er bra! Vi har litt problemer med å komme på nett, så det er så som så med bloggingen. Men, altså, strålende overfart fra Egersund til Thyborøn, deretter en dagstur til Hvide Sande.
Seiler videre i dag, antakelig mot Helgoland. Vindgudene står oss ikke helt bi, mye sørvest, og det er jo megentlig dit vi skal. Men vi har det kjempebra og tutler oss videre sørover. Klemmer i øst og vest!

Egersund visefestival i sommervær..

2008-07-04T00:20:00.000-07:00

Besøk av Unni, og skal på visefestival. Konsert med Svein Tang Wa, Egdetveit ++ Tang Wa skuffer jo aldri!

Unni suser hjem for å møte Jacko dagen etter, og det er stor sjanse for at vi rusler sørover i dag.

Egersund er en fin by å vente i!

2008-07-03T09:52:00.000-07:00

Ligger og venter på at motvinden skal snu, og plutselig har vi fått besøk av Jeppe, Maja, Magnus, Aud og Henning. Maja falt i sjøen, men Magnus klarte å dra henne opp igjen!

Avreise mandag 30.juni

2008-07-03T09:46:00.000-07:00

Vinkekomiteen er på plass, Arvid og Grete stiller med kake.

En nydelig, frisk seilas første dagen, til Egersund.

Få dager igjen..

2008-06-25T04:42:00.000-07:00

.. og en del uforutsette saker må ordnes. Vi skulle skrubbe parafinovnen, men oppdaget at det var store rusthull i den (pga et vidundermiddel mot sot!). Heldigvis har vår kjære svoger Sverre gode kontakter, så vi fikk sveiset en perfekt ny "potte" i løpet av få dager. Takk til sveiseren og Sverre!

Oppdaget også at vi må ha registreringspapirer på båten i utlandet, og det har jo ikke vi, siden den er selvbygd. Men utrolig hva som lar seg ordne i siste-liten-panikken!

I går hadde vi en utrolig inspirerende kveld hos Geir og Marie på Li, som var på lignende tur med "Lille Blå" i 2005, til Kanariøyene. Takk for mange gode tips! lillebla.com